(Basert på tall fra Oljedirektoratets faktasider offentliggjort 17. august 2007). Rødt = Felt med - stort sett sterkt - fallende produksjon.

Av Jan Herdal

Det er kortsiktige tiltak med undertoner av desperasjon det handler om nå, og tabellen over viser hvorfor et raskt akselererende fall i norsk oljeproduksjon ikke lenger er til å unngå.

Halvparten av det sterke produksjonsfallet for Ekofisk kan forklares med vedlikehold i juni i år. Ser vi bort fra dette, er fallraten for Ekofisk i perioden likevel rundt 10 prosent.

Dette er en ny utvikling for landets største produksjonsfelt, som lenge har utmerket seg med ganske stabil produksjon, og som alene står for ca. 10 prosent av råoljeproduksjonen på sokkelen. Men også Ekofisk var som vi ser ved årsskiftet nedtappet til 30 prosent av opprinnelig innhold, så denne utviklinga er uunngåelig og kan bare bremses for ei tid ved hjelp av fikse, kortsiktige tekniske løsninger.

Vi ser at det nyere feltet Grane, som ble satt i drift i 2003, nå har nådd toppen etter å ha vært under kraftig oppkjøring siden produksjonsstart. Grane består av tungolje. Dette er det eneste større oljefeltet på norsk sokkel som fortsatt kan ansees som relativt lite nedtappet, men nå går det unna også her. Ved kommende årsskifte vil ca. 70 av opprinnelig 112 millioner Sm3 fortsatt være intakt.

Ser vi nærmere på denne heller nedslående tabellen, er feltene Snorre, Åsgard, Vigdis, Kristin og Fram de eneste som bidrar med betydelig vekst.

De tre førstnevnte er gamle felt som for lengst er over toppen. Alle er som vi ser sterkt nedtappet, Snorre til 37 prosent, Åsgard til 49 og Vigdis til 35 prosent av opprinnelig innhold allerede ved siste årsskifte. Ved kommende årsskifte vil de være tømt for ytterligere 4-9 mill. Sm3. Vigdis er attpå til et relativt lite felt.

Det er siste rest av sitronen som nå presses ved hjelp av såkalt "moderne" produksjonstiltak. Disse feltene har ingen mulighet til å bidra til produksjonsøkning på sikt. I stedet vil de måtte melde seg på med raskt økende fallrater.

Også det gamle feltet Tordis kan som vi ser av nedtappingsgraden trygt glemmes i en slik sammenheng.

De to andre feltene som går i vesentlig pluss, Kristin og Fram, er på sitt vis et annet uttrykk for at norsk oljeproduksjon på grunn av rovdrift nødvendigvis må stå foran sammenbruddsspregede fallrater.

Begge er små, de er nye og de kjøres knallhardt slik at de over en kort tidsperiode bidrar uforholdsmessig mye til totalproduksjonen. Deretter kommer et desto brattere fall.

Kristin ble satt i drift i 2005, men produksjonen ble omkategorisert fra kondensat til råolje først i fjor høst. Feltet inneholder bare 34 millioner Sm3 olje, noe som gjør Kristin til det nest minste av de 20 feltene på lista. Ca. 15 prosent av oljen vil være tatt ut allerede ved årsskiftet.

Kristin inneholder pr. i dag ikke stort mer olje enn den gamle storhet Gullfaks, som ansees som så godt som tømt.

Det minste feltet på lista er vekstkometen Fram. Feltet inneholdt opprinnelig bare 21 mill Sm3, og vil allerede ved årsskiftet være omtrent halvert. Fram ble satt i drift så sent som i 2003 - for 4 år siden!

Denne utvinningsstrategien er typisk for de små, nye feltene som befinner seg lenger ned på lista av de totalt knapt 50 produserende oljefeltene på norsk sokkel, og som derfor ikke er gjengitt her. De 20 feltene i tabellen står for ca. 85 prosent av total oljeutvinning, og kan derfor ansees som retningsgivende.

Vi ser at denne vesentligste del av oljeformuen ved årsskiftet var nedtappet fra opprinnelig 3 506 til 840 mill. Sm3, eller med 76 prosent. Tilveksten av ny olje de kommende år vil være bagatellmessig.

---

PS pr. 31/8: Rune Langhelle påminner oss i en epost helt riktig om at OD i oktober i fjor omklassifiserte kondensatutvinninga fra flere felt (Kristin, Åsgard, Mikkel) til olje, noe som gir seg utslag i ovenstående tabell over oljeproduksjonen. Tar vi med fallet dette medførte i utvinninga av kondensat, sank norsk oljeproduksjon i 1. halvår i realiteten med ca. 9 prosent.