LNG-frakt stjeler 35 prosent

                                                       Melkøya utenfor Hammerfest. Foto: Eiliv Leren

LNG-frakt av naturgass hører definitivt til oljevirksomhetens mest miljøfiendtlige og ressurssløsende aktiviteter. Eksperten Matthew Simmons (Twilight in The Desert) anslår at 35 prosent av gassen går tapt på veien til forbruker. Av Snøhvitgassen på totalt 160 mrd. kubikkmeter vil i så fall bare vel 100 nå fram til kundene.

Av Jan Herdal

Snøhvitfeltet i Barentshavet utenfor Hammerfest er et relativt lite gassfelt internasjonalt, og det 5. største på norsk sokkel til nå, inkludert Ormen Lange utenfor Møre som etter planen skal settes i produksjon til neste år.

Siden Snøhvit-gassen skal leveres til markedet pr. skip som nedfrosset flytende naturgass (LNG) krymper den enda mer.

Mens energitapet for gass levert pr. rørledning ofte anslås til pluss/minus 10 prosent, litt avhengig av transportstrekning, er tallet for LNG anslått til 35 prosent. Bare 65 prosent av gassen når med andre ord fram til markedet.

Prosessen innebærer at gassen først må sendes til et prosesseringsanlegg, som for Snøhvits vedkommende er Melkøya utenfor Hammerfest. Der medgår store mengder energi til å nedkjøle den til en temperatur som gjør den flytende.

Den flytende gassen tappes over på gasstankere, der ytterligere energi går med til å holde gassen nedkjølt under frakt. Dette lykkes aldri hundre prosent. Et tap på 10 pst. av gassen i avdunstning på tankeren er vanlig.

Når gassen når fram til terminalanlegget i mottakerlandet, må den så oppvarmes igjen før den sendes inn i tankanlegg eller mottakerlandets rørledningssystem.

Og da har vi ikke regnet med de enorme energimengder som går med til å bygge og vedlikeholde gasstankerne, terminalene og rørledningssystemene.

"Verden slik vi kjenner den" er i ferd med å frontkollidere med termodynamikkens andre lov - uten å være klar over det.

Det antas at LNG-frakt av naturgass vil øke kraftig i åra som kommer, bl. a. til et gasshungrig USA, og også til Europa fra leverandørland som ikke er tilknyttet et rørledningssystem.

Sagt på en annen måte: Brutto gassproduksjon må ved LNG-frakt økes med 25 prosent bare for å veie opp for transporttapet i forhold til rørledning. Har verden virkelig råd til dette i den energisituasjonen som nå avtegner seg?