Som du sikkert har fått med deg har USA og de 4 største økonomiene i Asia (India, Kina, Japan og Sørkorea) vært sammen i Japan for å diskutere energipriser, nærmere bestemt ønske om fjerning av subsidier i enkelte oljeprodusernede land (som Iran, Saudi Arabia, Venezuela, og til dels Kina):

"We recognize that, moving forward, phased and gradual withdrawal of price subsidies for conventional energies is desirable. Undistorted and market-based energy pricing" would help "enhance energy efficiency and increase investment in alternative sources of energy." They said that subsidies "should be replaced wherever possible by better targeted policies for intended beneficiaries. Such a move "could also lead to reduction in the government cost and greater integration of the domestic and global energy economies."

Man har nok bitt seg merke i at nettoeksporten fra Midtøsten er sterkt avtagende pga. økt innenlandsk konsum av sterkt subsidiert olje. At subsidier er helt absurd er det vel ingen tvil om, særlig sett fra et ståsted der avgiftspolitikk, -bruk og  virkning må sies å ha vært og er relativt velykket.

I Norge tror jeg de fleste forstår konseptet med omfordeling fra uønsked adferd til subsidiering av gode formål (helse, skole etc). Det jeg imidlertid stusser over er at man tilsynelatende ikke sier noe om at avgiftslegging og subsidiering prinsipielt er samme sak. Subsidiering er jo bare en negativ avgift.

Det er jo her snakk om en kontinuerlig skala fra norsk avgiftsnivå, hvor 70% av prisen er avgifter, til venezuleansk nivå, hvor man sikkert betaler mindre enn 30% av kostpris. Midt i mellom ligger bensinpris til selvkost. Muligens mener noen at det er en forskjell på avgift og subsidiering, men i praksis er det jo ingen forskjell for en forbruker på et subsidie på 1 øre på en liter bensin eller en avgift på 1 øre per liter.

I så fall burde vel ikke først skritt for USA og de 4 asiatiske landene være å skru opp avgiftsnivået på eget forbruk??

 

En parallell til norsk debatt. Her raser man over en økning i bensinprisen på 5 øre literen. Tilsynelatende logisk å senke avgiftene når prisene øker for å holde totalkostnadene for konsumentene stabile. Men hvorfor er det så få som reflekterer over hvorfor den sterke økningen i oljeprisen prosentvis ikke har gitt noe større utslag i norske bensinpriser?

Et enkelt regnestykke viser at hvis bensinprisen i Norge var på 10 kr literen og avgiftene utgjør 70 % vil en 3-dobling av oljeprisen øke bensinprisen fra 3 kroner til 9 kroner, altså totalt en bensinpris på 16 kroner literen, eller en økning på 60 %. En formidabel økning, men ingenting mot et land der man ikke har avgifter hvor priskningen vil være på 200 %!.

I et land med subsidier vil det være enda verre (inntektstapet altså, gitt at det overhodet finnes bedre formål å bruke pengene på).

 

Hvorfor benytter ikke USA anledningen til å sette opp avgiftene? Det er jo faktisk det som er det logiske hvis man ønsker å beskytte konsumentene mot økte energipriser. Forbeholdet er selvsagt at det finnes alternativer. Men når man vet at den gjennomsnittlige amerikanske bil bruker nesten dobbelt så mye bensin som en europeisk bil, er det klart at det finnes likeverdige alternativer.

 

Hvis bensinen nå koster 4$ per gallon, hva med å øke avgiftene til  50 %? Bytter man da til en bil med halve forbruket betaler man jo likevel bare 75 % for samme gode. Jeg ser litt bort fra transaksjonskostnader, men det kan gjøres over en periode med forskjellige ordninger, eks. økt minstefradrag etc.

 

Kunne ikke USA gått foran som eksempel å øke avgiftene? Jeg tror faktisk det er den mest effektive (i den grad det er håp at noe vil føre frem) måten for å få de anklagede landene til å fjerne subsidiene på. Burde ikke det vært hovedtema på denne konferansen? Hvorfor er et tema som er så opplagt så fjernt fra dagsordnen?