Tilsynelatende en gladnyhet i Aftenposten i dag, men hvis man ser
nærmere på tallene, og dessuten tenker seg om, er det stor grunn
til bekymring, også for Norges del.
Også en liberaler som meg innser at det bør debatteres om vekst er
den beste målestokk for hvor bra vi har det, og hvor bra vi vil
komme til å få det. Det finnes jo en rekke alternativer som ligner,
med en smartere profil. Alt fra det meget konkrete verdiskapning
per energienhet brukt til hvor lykkelige folk er (per krone/energienhet
brukt?)
I
peridoden 2000 til 2008 er kjøpekraften, definert som lønnstillegg
minus prisvekst, økt med 29 % i Norge. Mens den for Eurosonen har
hatt en nedgang på 1,8 %. For Tyskland isolert sett er det en
nedgang på 6 % siden 2000. Også i USA er det en nedgang. (Økonomer
som er fantastisk glad i ekstrapolere trender fremover i tiden,
hvorfor er ikke det gjort her?).
Kjøpekraftsberegningen
er utregnet før man har justert for andre parametere som opplagt
har innvirkning på folks hverdagsøkonomi. F.eks er jo ikke rente,
skatter og avgifter tatt med i denne beregningen. Har ikke tenkt å
å starte noe politisk debatt, men vi kan jo bare slå fast at
rentene her i Norge er 4 % høyere enn i fjor og at man fortsatt må
betale skatt og avgifter for å ikke få mindre velferd.
At
jeg mistror inflasjonstallene, som er justert for energipriser, er
vel ingen hemmelighet. Jeg tror man trygt kan slå fast at alt
dette bidrar i regnestykket, og at fasiten er adskillig mindre enn
de 29 % kjøpekraftforbedring det konkluderes med her, og at minus
1,8 % for Eurosonen er i overkant (mye finansiert gjennom økt
gjeld).
Noe annet interessant i denne artikkelen er at det er Norge og
Storbritannia som har opplevd den desidert største
kjøpekraftsforbedringen i denne perioden. Her bør det ringe noen
bjeller. For hva har disse to landene til felles? Jo, at begge
landene har blåst bort en solid slump av olje- og gassreservene i
denne perioden. Så at kjøpekraften har økt med litt over 3 % i
Norge og litt over 2 % i Stobritannia skulle vel egentlig bare
mangle.
Vi
sitter riktignok igjen med et svulmende oljefond, men pengene der kan
tross alt bare kjøpe tilbake 1/5 av oljen vi solgte, i dagens
priser. Disse tallene understreker dessuten nok en gang hvor
viktig, og undervurdert, energibruk er for velstandsvekst.
Og
er det virkelig en gladnyhet at knappe 5 millioner nordmenn får
det enda bedre når alle andre får det dårligere? Nok en gang lite
reflektert journalistikk. Skulle tro at journalisten i Aftenposten
ønsket å gjøre noe annet å bare drøvtygge tallene som tikker inn
fra NTB.
