Bakhtiari: ”Peak Gas” på vei

Ali Morteza Samsam Bakhtiari er seniorekspert i Irans Nasjonale oljeselskap med 35 års erfaring fra internasjonal olje- og gassindustri. Han er blant pionerene når det gjelder ”Peak Oil”-teorien, og aktiv deltaker i ASPOs aktiviteter. I ASPO USAs nyhetsbrev for februar 2006 presenterte han et oppdatert syn på oljereservene hos ”de fem store” i Midtøsten – Iran, Irak, Saudi-Arabia, Kuwait og De forende arabiske emriater (UAE). Denne artikkelen er hentet og oversatt fra hans nettsted http://www.sfu.ca/~asamsamb/sb.htm.

Av Ali Bakhtiari

Begrepet Peak Oil har endelig funnet veien til en kvalifisert offentlig opinion. 18.-19. mars dukket det enda til opp på tv-skjermene verden over gjennom CNN-dokumentaren ”Vi ble advart: Morgendagens oljekrise”.

Enkelte analytikere bagatelliserer imidlertid ”Peak Oil” ved å hevde at dersom oljeutvinninga stagnerer, kan naturgassen helt enkelt overta. Med andre ord – gass kan fylle det midlertidige energigapet som oppstår mellom en oljedrevet verden og framtidas evigvarende rikelige forsyninger av hydrogen.

Både gassalternativet og hydrogenutopien er bedrag som ikke kan gjøre noe med det uunngåelige oljesjokket. Ikke bare er større tilførsler av hydrogen tiår inne i framtida, om de noensinne vil være der, men verdens gassforsyninger er allerede i ferd med å nå toppen, også.

I henhold til mine modellsimuleringer vil ”Peak Oil” inntre i 2006-2007, og ”Peak Gas” følger raskt etter, i løpet av 2008 eller 2009.

I dag oversvømmes vi av tegn på at oljetoppen er i ferd med å inntre, og de første tegn til det samme for gassens del kan allerede noteres. I løpet av de siste 4 måneder har jeg notert ganske mange av dem i det løpende nyhetsbildet. Her skal jeg fokusere på tre av de mest sentrale:

1. Først, i USA: En voldsom gassprisøkning av samme type som i fjerde kvartal 2005 har aldri tidligere funnet sted. Heldigvis for amerikanerne ble vinteren ekstremt mild, slik at gassprisen falt igjen  i løpet av mars, og det var fortsatt 1,8 milliarder kubikkfot på lager. Men kommende vintre vil ikke være slik, og analytikere tilknyttet Raymond James spår at ”riggmangel, raskere fall og mindre effektivitet i produksjonen vil anstrenge gassmarkedet i åra som kommer”.

2. Energiuhyret Russland: På nyttårsdagen avfødte Gazprom et bombeskrell ved å kutte gasseksporten til Ukraina. Dette blir ikke noe enkeltstående tilfelle, men snarere det første i en nødvendig rekke av ”eksportkorreksjoner” (nr. 2 var Georgia).

Kort sagt – Gazprom vil ikke greie å overholde sine nåværende leveranseforpliktelser. Produksjonsbasen svinner i de store gassfelta, og ingen ny giganter finnes som kan ta deres plass. Selskapet må derfor redusere eksporten, da det ikke kan, eller rettere sagt ikke tør, å redusere de innenlandske leveransene. Disse skjer til svært lave priser som mange også unnlater å betale. Økte eksportpriser må til for å dekke opp for dette, og kanskje også bremse utenlandsk etterspørsel noe.

Gazprom har i dag to hovedmarkeder – stater fra det tidligere Sovjetunionen og Vest-Europa. Det valgte først å sette press på ”oransje” Ukraina. Trolig vil de andre stå for tur, før man setter tommeskruene på selve ”smørbutten”, medlemslandene i EU. Inntektene trengs for å utvikle store gassfelt i Vest-Sibir og supergiganten Shtokman, og legge enorme, dyre rørledningssystem mellom felt og marked. Også de ca. 150 000 kilometer gassrørledninger selskapet i dag har eldes, og vil kreve stadig stigende vedlikeholdskostnader.

Min oppfatning er at Russlands påviste reserver på 1 700 milliarder kubikkfot gass, og også de globale reserveanslag på 6 350 milliarder kubikkfot, er sterkt overvurderte. Jeg mener også at det allment godtatte reserveanslag på 1 400-1 500 milliarder kubikkfot for verdens største gassfelt i Pars i Iran er omtrent dobbelt så høyt som realiteten.

3. Endelig, en titt på naturgassituasjonen i UK: Den 13. mars skjøt gassprisen i Bacton, England opp til den utrolige pris av 255 pence for en varmeenhet, en ny verdensrekord og tilsvarende en oljepris på 259 dollar pr. fat. Dette er enda høyere enn Matthew Simmons anslag på 200-250 dollar pr. fat olje innen 2010, som jeg personlig anser som den beste foreliggende spådom i dag.

Forhold som brannen i gasslageret Rough, som ble stengt i en måned, og en uventet kjølig vår spilte selvsagt en rolle, men den 17. mars var prisen fortsatt 150 pence. Dette synes for meg å være forspillet til en dyster ubalanse mellom tilbud og etterspørsel på de britiske øyer i nær framtid. Og britene gjør klokt i ikke å stole for mye på forsyninger fra Gazproms nordeuropeiske gassrørledning.

Sammenlagt tegner disse og mange andre små tegn i tida et dystert bilde av den globale gassforsyninga i åra som kommer. ”Peak Gas” er ikke langt unna.

(Lagt ut på www.oljekrisa 25/3-06)