|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Bananrepublikkens tid er over (11/10-06) Den seinere tidas brutale nedskalering av norske forhåpninger på russisk sokkel i nord er et uttrykk for at den russiske bananrepublikks tid definitivt er over. Russland har i dag en regjering som ikke bytter bort verdifulle naturressurser mot knapper og glansbilder - og landet har økonomisk styrke til å ivareta sine egne interesser. Av Jan Herdal Allerede i vinter skreiv oljekrisa.no at hoveddelen av Sjtokmanskoje-gassen vil gå i rørledning via Kola til Europa, helt enkelt fordi både økonomi og politikk tilsier dette. Det gir russerne best kontroll over egne ressurser. Dessuten er rørledningsfrakt langt mer økonomisk enn skip, der inntil 35 pst. av gassen går med i LNG-produksjon og frakt. Den norske NATO-regjeringa møter seg sjøl i døra, og oppdager at det koster å løpe tvekroket som USA-lakei verden rundt og trakke Russland på tærne hvor anledningen måtte by seg, enten det dreier seg om å okkupere Afghanistan, hylle et Soros-kupp i tidligere russiske randstater, bidra aktivt til militariseringa av Baltikum og framskytinga av Natos posisjoner der, eller å ta imot CIAs mann i Hviterussland nærmest som et statsoverhode. Det gjenstår bare at Jonas Gahr-Støre beskylder Alexander Putin for personlig å ha beordret likvideringa av Anna Politkovskaja, slik "vårt viktigste nyhetsmedium" NRK går langt i å gjøre. Da er vi trygt tilbake i en kald krig som fort kan bli atskillig dyrere for Vesten enn for Russland. Bare en Boris Jeltsin i fylla kunne finne på å la en slik stat få vesentlig innflytelse over noen av de viktigste strategiske naturressursene Russland rår over. Som motytelse kunne vi kanskje tilby Russland å forvalte oljefondet vårt? Uansett ville det trolig være tryggere enn på børsen i New York. De fleste ser ut til å mene at denne kroken på døra er verre for Hydro enn for Statoil. Mulig det, i og med at Hydro har brukt mest tid og trolig penger på prosjektet. Men Statoils situasjon er trolig alvorligere, i og med at selskapet allerede er økonomisk bundet opp til milliardsluket Snøhvit/Melkøya. Norsk presse er lett å dupere. Det er nok å skrike ”enorme ressurser” for å få den til å miste alle proporsjoner og gå seg vill i desimalene. Kunnskapsmangel er middelet. Den fundamentale årsaken er sjølsagt den korrupsjon som ligger i at man fremmer hva som oppfattes som felles økonomiske interesser. Ingen vil skite i eget reir, og ingen har råd til å legge seg ut med en mektig oljeindustri. Resultatet er løgn og forbanna dikt. Sannheta er at Snøhvit med satellitter bare inneholder ca. 180 milliarder kubikkmeter utvinnbar gass brutto. I og med at det hele skal prosesseres som LNG, reduseres nettoen trolig til noe i overkant av 100 milliarder kubikkmeter. Mye? Det er en musefjert i havet, f. eks. i forhold til Sjtokmanskoje som antas å inneholde brutto 3000-4000 milliarder kubikkmeter utvinnbar gass. Her er et tommelfinger-regnestykke: Brutto salgspris for 100 milliarder kubikkmeter gass er ca. 100 milliarder kroner med dagens priser, som skal hentes inn i løpet av la oss si en levealder på 20 år. Det gir en snittinntekt på 5 milliarder pr. år. Det er trolig ikke engang nok til å dekke finanskostnadene for Snøhvit/Melkøya. Investeringene er allerede oppe i over 60 milliarder kroner, et gigantbeløp som tilsvarer f. eks. nesten tre norske samferdselsbudsjetter. I tillegg kommer drift over feltets levetid. En oljeklatt eller to i tillegg er ikke nok til å endre fundamentalt på dette regnestykket. Statoil er med andre ord trolig i desperat behov for betydelig økt ressurstilførsel til Melkøya for i det hele tatt å kunne ha forhåpninger om regningssvarende drift. Ressursene kan komme fra russisk eller norsk sokkel. Nå har russerne langt på veg satt kroken på døra, og letevirksomheta på norsk side i Barentshavet har til hittil gitt nedslående resultat. Dessuten tar det 6-7 år å sette drivverdige funn i drift. Tidsklemma begynner å bli merkbar. Melkøya settes i drift om vel ett års tid. Da gjenstår bare en mulighet: Statoil-ledelsen må krysse fingrene og håpe på fortsatt sterk prisvekst for naturgass. Og den må være meget sterk, ellers begynner likene snart å ramle ut av skapet.
|
