Som alle i dag kan se, har de europeiske statene knekket ryggen på feilaktige og dermed mislykte forsøk på å bekjempe den realøkonomiske krisa. Ufattelige beløp er kastet ut gjennom vinduet.

Feilaktig og mislykket fordi tiltakene i hovedsak har tatt sikte på å bevare verden som den er, i en situasjon da oljen blir stadig knappere og dyrere. Oljeprisen er firedoblet på 10 år, og det er påfallende at ingen later til å ville innse at slikt må ha effekt.

I takt med at statskassene tømmes tar også bilsubsidier på inntil 30 000 - 40 000 kroner pr. ny bil slutt i land etter land. Blæra er tom, og også varmen i buksa er raskt i ferd med å fortape seg.

I mai 2007 ble det i hele EU nyregistrert 1,4 mill. personbiler. I følge bransjeorganisasjonen ACEAs månedsstatistikk var tallet for mai 2010 vel 1,1 mill. biler, en nedgang på 22 prosent siden den gangen, og ned vel 9 prosent siden mai i fjor, som var ned 4 prosent siden mai 2008, som var ned 7,6 prosent siden mai 2007.

Takket være oppgang de tre første månedene, er bilsalget i EU fortsatt opp 1,9 prosent hittil i år i forhold til samme periode i fjor. Det er bare et spørsmål om tid før denne magre økningen igjen er snudd til nedgang. Trolig blir det minus allerede i første halvår.

Og krisa for en bransje som med ringvirkninger representerer 12 mill. arbeidsplasser i Europa vil fortsette og forsterkes gradvis.

Det er på tide å innse at massebilismens tidsalder raskt går mot slutten, enten vi vil eller ei. Bare da er det mulig å gå til de riktige og nødvendige politiske tiltakene.

Dessverre lar ikke dette seg gjøre i et kapitalistisk system. Innebygde systemfeil dømmer det til evig tilbakevendende kriser.