Kontakt
 Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt
Olje - Norge
 Gass
 Kull
 Atomkraft
 Tjæresand/oljeskifer
 Fornybar energi
 Transport
 Samfunn - geopolitikk
 Diverse

 Tilbake til forsida

Hitler og brødprisen

Fra Jon Bingen har vi mottatt følgende kommentar:

"Under Hitler måtte tyskerne til slutt nærmest ta trillebåra i bruk for å kunne kjøpe et brød."

 
Takk for stimulerende hjemmeside med mange gode poeng. Du bør unngå slike påstander som den over. Hitler hadde ingenting med den tyske superinflasjonen i 1923 å gjøre. Den var snarere et regi av angloamerikanske og tyske finans- og bankinteresser. Hitler skapte vekst, industri og sysselsetning. Du har alt for mange presise observasjoner og gode poeng til at du bør la sleivstanker som dette svekke tiltroen til dine analyser.

Mvh

Jon Bingen

 

Beklager, Bingen, men vi blir nok ikke helt enige på dette punktet:

1. At hyperinflasjonen i Weimar-republikken var en hovedårsak til at de tyske fascistene kom til makta vet alle.
 
2. Påstanden om at "Hitler skapte vekst, industri og sysselsetting" er nazi-propaganda i kortform og tysk historierevisjonisme på norsk. Les bl. a. Ian Kershaw. Nazistenes militarisering av økonomien i 30-åra representerte datidas mest fantastiske forbrukseksplosjon uten dekning. Det var et desperat kappløp med tida, og vekslene kunne bare innløses gjennom krig, kolonisering og massiv utbytting av okkuperte land.

Parallellene til dagens verden er innlysende.

 
3. Hva krigstida medførte, går jeg ut fra at du kjenner til. I Tyskland hadde penger på slutten av Hitlers regime i realiteten inflatert til null verdi, og folk levde av byttehandel, naturalhusholdning og rasjoneringsmerker, i den grad det i det hele tatt fantes varer å få fatt i. Tilstanden varte faktisk ved i flere år etter krigen, da sigaretter var blant den viktigste "valuta" i landet. Dette var det endelige, naturgitte resultat av nazi-regimets politikk, og ingen "collateral damage", som det pleier å hete i dag.
 
4. Bokstavelig talt var det selvsagt ingen som kjørte rundt med trillebører fulle av penger, verken under Weimar-republikken eller Hitler.
 
Mvh
Jan Herdal

 

Svar fra Bingen

Denne sida er egentlig ikke lagt opp for løpende bloggdebatt. Vi tar likevel inn følgende svar fra Bingen:

Hei!
Jo, i 1923 kjørte man bokstavelig talt penger til melk med trillebår! Sigarettpenger virket fra 45 til 48. Tyskland var ikke en "fiks ferdig krigsøkonomi" i 1933. Tvert om, full mobilisering av industri og mannskaper var oppnådd først i 43. Krigsøkonomien begynte forsiktig i 39. H regnet ikke med og ønsket ikke en lang krig. I 1940 var det ikke opplagt at Ru skulle angripes i 42. Tvert om, den tyskrussiske allianse var svært tett og straks tyve år gammel. I 1942 gav Karl Haushofer ut en tykk bok om aksen Paris-Berlin-Moskva! Når du skal drive strategisk analyse er det viktig i) å lese historien "forfra"; i 1939 var 1945 ukjent for alle. De fleste forstår likevel 1939 ut fra 1945. ii) Ikke tro at det bare er de andre som er ofre for propaganda. Det er vi alle i større eller mindre grad. Men poenget er ikke å krangle; tusen takk for en stimulerende hjemmeside!
 

Med vennlig hilsen
Jon Bingen

 

Svar fra oljekrisa.no

Selvsagt var ikke Tyskland en krigsøkonomi i 1933, det var da nazistene kom til makta. Kjernepunktet i Hitlers såkalte økonomiske under var en gigantisk opprustning for lånte penger praktisk talt fra dag 1, noe som førte til en like gigantisk vekst i statsgjelda.

At "krigsøkonomien begynte forsiktig i 1939" er en fantastisk påstand. Da hadde tysk gjenopprustning vært en kilde til bekymring for omverdenen i årevis. Fagbevegelsen og all politisk opposisjon var forlengst knust, og Göbbels hadde monopol på "sannheten".

De som ikke var klar over at Sovjetunionen var Hitler-fascismens hovedmål fra starten av, må være de samme som ikke "ante" at konsentrasjonsleirene eksisterte. Sovjetunionen kjøpte seg tid, det er den eneste rasjonelle forklaring på ikkeangrepspakten.

Mvh
Jan Herdal

 

Debatten fortsetter. Dette skriver Audun:

 

Du skriver mye interessant om olje og økonomi, men historie er kanskje ikke din sterkeste side.
 
Da tyske tropper gikk til angrep på Russland i 42  møtte de tog fulle med russiske våpen på vei til Tyskland. Da Stalin fikk høre om angrepet sa han: "jeg kan ikke tro det, og hvis det er sant tror jeg det likevel ikke."
 
Hitler fikk det for seg at han ikke ville bli særlig gammel, og at han derfor hadde hastverk med å etablere sitt "tusenårsrike". Personlig tror jeg Stalin regnet med at verdenskrigen ville svekke vesten slik at han selv kunne "overta" da krigen var slutt.
 
At propaganda har preget norsk historieskriving er åpenbart. Jeg husker det selv fra den tiden jeg selv gikk på skolen. Vi fikk til og med besøk av folk fra den Sovjettiske ambasade som holdt lange propagandaforestillinger for elevene. Og skolebestyreren, som var glødende SV-mann, var i festekstase.
 
Mvh Audun

 

Oljekrisa.no svarer:

Mine historiekunnskaper er da såpass at jeg vet at Tysklands invasjon av Sovjetunionen, Operasjon Barbarossa, startet 22. juni 1941, og ikke i 1942.

Påståtte, løsrevne sitater av Stalin har liten dokumentasjonsverdi. Mye kan imidlertid tyde på at han ble overrasket av selve angrepstidspunktet. At Stalin håpet krigen skulle knekke kapitalismen er vel like innlysende som det omvendte.

Dette er hva Wikipedia skriver om Hitlers mål:

"Ved siden av utryddelsen av jødene hadde Hitler ett eneste ytterligere mål: Å etablere Tyskland som verdensmakt. Det gjaldt da ikke bare å få reversert følgene av første verdenskrig, men også å erobre et enormt kolonivelde i øst. Begge mål var klart beskrevet i «Mein Kampf», og begge betinget maktmidler. Derfor arbeidet Hitler så målbevisst med krigsforberedelser. Støtretningen for hans aggresjonspolitikk var først og fremst mot Russland. Dertil kom den tilsynelatende uoverbyggelige motsetning mellom nasjonalsosialismen og bolsjevismen. Dette gjorde at mang en vestlig politiker så på Nazi-Tyskland som et nyttig bolverk mot kommunismen og brukte svært lang tid på å innse den fare Hitler representerte."

Dette var velkjente og ukontroversielle fakta for ethvert politisk bevisst menneske på den tida, inkludert selvsagt Josef Stalin.

Propagandaen i norsk historieskriving og skole er det nok i hovedsak helt andre politiske krefter enn Sovjetunionen eller SV som har stått for.

Mvh Jan Herdal

 

Et siste innlegg fra Jon Bingen

Hei!
Takker for utlagt korrespondanse på hjemmesiden din. Vi kan sikkert enes om at Hitler var en politisk kriminell. Det er viktig å ta avstand fra  nazisme og all form for rasisme. Mitt hovedpoeng var og er at du opererer med nødvendigheter konstruert i ettertid. Hitlers finanspolitikk måtte ikke føre til krig, slik du skriver. Den vakte allminnelig åtgaum i verdens bank- og finanssentra. Det måtte i forkant heller ikke hans diplomati - ei heller i 1939! Når felttogene begynte var det ingen som visste hvordan de ville slutte. Usannsynlig at Hitler vant var det slettes ikke. Ingen visste i 1941 at det ville komme et slag ved Stalingrad noen måneder senere - og at dette ville innebære tysk krigsnederlag. Hitler tapte helt sikkert fordi han var en dårlig strateg og kanskje fordi han var nazist. Han trodde kanskje på Lebensraum, jødiskbolsjevikiske komplott og raseoverlegenhet? Det ødela i så fall ham og Tyskland i mer enn én generasjon. Fra 1922 til 1941 fikk tyskerne mye fra Sovjet halve Polen inklusive. Det de ikke fikk var neppe verdt felttog. Om Hitler sa han ville knusen bolsjevismen, var den opprinnelige tanke andre steder å komme seg til Baku, hjelpe Persia og Mesopotamia (Irak), få kontroll med oljen, svekke britisk flåtemakt, innflytelse i Asia og India. Stalingrad - hva skulle Wehrmacht der å gjøre!? Den andre verdenskrig var som de fleste kriger i vår tid en konflikt hvor oljen stod sentralt. Hvorfor kunne ikke tyskerne tro at Stalin ville delt Midtøsten med dem, slik han hadde delt Øst-Europa? Disse spørsmål kan være viktigere enn man tror. I 1940 var Weserübung - angrepet på Norge - bare enda ett eksempel på et vellykket militærdiplomati. Hadde det norske forsvaret vært marginalt bedre - eller de rette trodd så var tilfellet - var kanskje Weserübung aldri blitt gjennomført? Hva det ville betydd for senere felttog - om enkelte av dem ville funnet sted over hodet - besvarer historien ikke. Men det kan holde hardt å avvise at norsk politikk på 30-tallet var ett bakteppe til felttog over hele verden fra 1940 til 1945. Norges strategiske betydning er mye større i dag. Ikke minst på grunn av oljen! Derfor må vi lære oss å tenke "historien forfra". Det har ved flere anledninger vist seg at der duger vi dårlig. Vi lever i en farlig verden - og nordmennene er kanskje noe av problemet? Nok en gang - takk for en interessant og viktig hjemmeside! Med vennlig hilsen Jon Bingen.

---

...og med dette ansees denne debattens potensial for å videreutvikle offentlighetens historiekunnskaper for uttømt i denne omgang.