Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

 Tilbake til forsida

 

Modig forbrukerombud

 

(31/|0-07) Uka har gitt oss et interessant eksempel på at ei strime av realisme kan trenge inn selv i et kompakt ensrettet norsk nomenklatur. Forbrukerombudet har påtatt seg rollen som kjetter.

Av Jan Herdal

Det aller viktigste hva gjelder biodrivstoff, er å fastslå at det aldri vil kunne erstatte mer enn en brøkdel av sviktende oljeforsyninger. Miljøkonsekvensene - og ikke minst selve miljøbegrepets innhold - er likevel absolutt relevante.

Ombudet forbyr bruken av betegnelsen "miljøvennlig" på biodrivstoff, og argumenterer både med industriprosessene som trengs for å produsere drivstoffet, bruken av mat som råstoff, og bruken av slavearbeidere for å gjøre det lønnsomt.

Statoils markedsføring av drivstoffet bioetanol E85 er villendende og i strid med markedsføringsloven, fastslår ombudet.

Glimrende og meget gledelig.

Bjørn Erik Thon må være en modigere mann enn tidligere antatt. Ingen må være i tvil om at slikt er halsbrekkende karrieretruende for enhver klatremus.

Det var Venstre-politiker Ivar Ruud Eide fra Drøbak som klaget Statoil og andre markedsaktører inn for Forbrukerrådet for brudd på markedsføringsloven.

Samtidig går partiet hans inn for en tiltaksplan for økt bruk av biodrivstoff. Venstre er fortsatt et merkelig parti i den forstand at det av og til kan tillate avvikende meninger.

En snodig hending, men på ingen måte i strid med George Orwells framtidsvisjon "1984".

Det vil alltid finnes en og annen Winston Smith i Sannhetsministeriet der inne i Seiersgården, samme hva Systemet måtte finne på å gjøre for å utrydde dem.

Hva så med tilstanden i den såkalte miljøbevegelsen?

Geenpeace Norge og tre andre av gjengen utstedte i vår en depesje til - allerede forhenværende - miljøminister Helen Bjørnøy, der de understreker at de er absolutt for bruk av biodrivstoff (statsstøtten, mine damer og herrer, tenk på statsstøtten vår), som de anser som meget miljøvennlig - men at det må skje i kontrollerte former, og med "miljøkrav" til produksjonsmåten.

Den høye partisipant (et glimrende Johan Falkberget-uttrykk) rakk å svare nådig at regjeringen "er klar over problemstillingen" før hun forsvant ut gjennom dørene for godt.

Dermed lykkes "miljøbevegelsen" med å plassere seg sjøl trygt i bakleksa til og med i forhold til en nedstøvet statsinstitusjon. Ingen dårlig prestasjon for folk som har utpekt seg sjøl til verdensfrelsere.

Nå avventer vi modige og kontroversielle krav om mer miljøvennlig tortur på USAs Guantánamo-base. Blod må da f. eks. kunne resirkuleres? Et skreddersydd oppdrag for Jan Egeland, som er gått lei av å redde palestinerne.

Mobbegjengen har også krevd stans i letevirksomheten på norsk sokkel, av hensyn til miljøet. Ikke ett ord om ressurssituasjonen, som nå krever rask reduksjon i utvinningstakten av spesielt olje, om vi skal ha håp om å unngå en økonomisk katastrofe.

Full stans i letevirksomheten er neppe riktig måte å gjøre det på. Det vil være bedre å legge på vent eventuelle ressurser som det fortsatt måtte lykkes å finne.

Norsk sokkel er fullstendig skakkjørt av turbokapitalistene, og vi er i 12. time. Antakelig er det allerede for seint, men en systematisk plan for nedkjøring til la oss si en tredjepart av dagens utvinningsnivå for å strekke ut ressursene kunne ennå ha berget noe.

Som miljøtiltak ville dette på kort sikt også langt ha overgått alt av de høye partisipantenes samlede spill for galleriet. På lengre sikt ville det vel trolig ha jevnet ut seg.

Men dette forutsetter en nasjonalt sjølstendig norsk regjering, og de har gått av moten for lenge siden. Nedskrivingen begynte allerede i 1948, da Norge ble lurt, skremt og truet inn i Nato.

Oljens berømte "nåverdi" vil raskt forandres til "daverdi". Det er ikke bare den kjøpte og betalte miljømafiaen som vil merke det på pungen. Dessverre.