Modig
forbrukerombud
(31/|0-07) Uka har gitt oss et interessant
eksempel på at ei strime av realisme kan trenge inn selv i et
kompakt ensrettet norsk nomenklatur. Forbrukerombudet har påtatt seg
rollen som kjetter.
Av Jan Herdal
Det aller viktigste hva gjelder biodrivstoff,
er å fastslå at det aldri vil kunne erstatte mer enn en brøkdel av
sviktende oljeforsyninger. Miljøkonsekvensene - og ikke minst selve
miljøbegrepets innhold - er likevel absolutt relevante.
Ombudet forbyr bruken av betegnelsen
"miljøvennlig" på biodrivstoff, og argumenterer både med
industriprosessene som trengs for å produsere drivstoffet, bruken av
mat som råstoff, og bruken av slavearbeidere for å gjøre det lønnsomt.
Statoils markedsføring av drivstoffet bioetanol E85 er villendende
og i strid med markedsføringsloven,
fastslår ombudet.
Glimrende og meget gledelig.
Bjørn Erik Thon må være en modigere mann enn
tidligere antatt. Ingen må være i tvil om at slikt er halsbrekkende
karrieretruende for enhver klatremus.
Det var Venstre-politiker
Ivar Ruud Eide fra Drøbak som klaget
Statoil og andre markedsaktører inn for Forbrukerrådet for brudd på
markedsføringsloven.
Samtidig går partiet hans inn for en
tiltaksplan for økt bruk av biodrivstoff. Venstre er fortsatt et
merkelig parti i den forstand at det av og til kan tillate avvikende
meninger.
En snodig hending, men på ingen måte i strid
med George Orwells framtidsvisjon "1984".
Det vil alltid finnes en og
annen Winston Smith i Sannhetsministeriet der inne i Seiersgården, samme hva Systemet måtte
finne på å gjøre for å utrydde dem.
Hva så med tilstanden i den såkalte
miljøbevegelsen?
Geenpeace Norge og tre andre av gjengen utstedte
i vår en depesje til - allerede forhenværende - miljøminister Helen
Bjørnøy, der de understreker at de er absolutt for
bruk av biodrivstoff (statsstøtten, mine damer og herrer, tenk på
statsstøtten vår), som de anser som meget miljøvennlig - men at det
må skje i kontrollerte former, og med "miljøkrav" til
produksjonsmåten.
Den høye partisipant (et glimrende Johan Falkberget-uttrykk) rakk å svare nådig at regjeringen
"er klar over problemstillingen" før hun forsvant ut gjennom dørene
for godt.
Dermed lykkes "miljøbevegelsen" med å plassere
seg sjøl trygt i bakleksa til og med i forhold til en nedstøvet
statsinstitusjon. Ingen dårlig prestasjon for folk som har utpekt seg
sjøl til verdensfrelsere.
Nå avventer vi modige og kontroversielle krav om mer miljøvennlig tortur
på USAs Guantánamo-base. Blod må da f. eks. kunne resirkuleres? Et skreddersydd oppdrag for Jan Egeland, som
er gått lei av å redde palestinerne.
Mobbegjengen har også krevd stans i
letevirksomheten på norsk sokkel, av hensyn til miljøet. Ikke ett ord
om ressurssituasjonen, som nå krever rask reduksjon i utvinningstakten
av spesielt olje, om vi skal ha håp om å unngå en økonomisk
katastrofe.
Full stans i letevirksomheten er neppe riktig
måte å gjøre det på. Det vil være bedre å legge på vent eventuelle
ressurser som det fortsatt måtte lykkes å finne.
Norsk sokkel er fullstendig skakkjørt av
turbokapitalistene, og vi er i 12. time. Antakelig er det allerede for
seint, men en systematisk plan for nedkjøring til la oss si en
tredjepart av dagens utvinningsnivå for å strekke ut ressursene kunne
ennå ha berget noe.
Som miljøtiltak ville dette på kort sikt også
langt ha overgått alt av de høye partisipantenes samlede spill for
galleriet. På lengre sikt ville det vel trolig ha jevnet ut seg.
Men dette forutsetter en nasjonalt sjølstendig norsk regjering, og
de har gått av moten for lenge siden. Nedskrivingen begynte allerede i
1948, da Norge ble lurt, skremt og truet inn i Nato.
Oljens berømte "nåverdi" vil raskt forandres
til "daverdi". Det er ikke bare den kjøpte og betalte miljømafiaen som
vil merke det på pungen. Dessverre.
|