|
På dette nettstedet: |
(6/9-07) Tommy Bjørge har sendt oss følgende innlegg til debatten:
Spetalen og oljen - II
Hei!
Og da vil vi ikke få så mye velstand fordi energi ikke lenger er billig. ---- Oljekrisa.no svarer Gitt siste del av innlegget, synes innsenderen og jeg i hovedsak enige, men jeg har åpenbart uttrykt meg såpass knapt i tilfellet Spetalen at det kan misforståes. Jeg må ha skrevet dette hundre ganger, men la meg likevel gjenta meg sjøl: Tallene Bjørge gjengir er ikke spesielt kontroversielle. Jeg tror ikke at jorda er i ferd med å tømmes for olje. Ta et tall og la det vandre: Totalt 1 498 millioner fat gjenværende flytende hydrokarboner (liquids på nynorsk) delt på en årsutvinning på for tida ca. 85 millioner gir en r/p på 17,6 år. Den som gidder, kan diskutere om dette er "mye" eller "lite". For kvartalskapitalistene er det helt sikkert "mye", for ikke å så "uhorvelig mye". Den store feiltakelsen folk som Spetalen, og mange med han, fortsatt gjør, er å innbille verden at det er "nok" olje til å opprettholde produksjonen. De tror sikkert på det sjøl også, for all del. Det er det ikke. Derfor blir det feilkommunikasjon å snakke om "enorme gjenværende oljemengder" uten å presisere nettopp dette. Det blir som å snakke om de ti fuglene på taket. Og den som leser Dagens Næringslivs utlegning vil se at det er nettopp denne feilen som blir resultatet. Tilsiktet eller ikke. Leserne føres i praksis bak lyset. Oljeforekomster er statiske (alt er relativt). Men oljen må opp, og oljeutvinning er menneseskapt prosess, dynamikk, flyt. Straks vi setter i gang dynamiske prosesser må vi også koble inn dette forunderlige begrepet som kalles tid. Oljeutvinning er ikke som å tømme ei flaske, hvor alt kommer i en noenlunde jevn strøm, før det brått er tomt. Den har i praksis karakter av et - riktig nok ruglete og assymetrisk - klokkediagram. På feltnivå, på nasjonalt nivå, på globalt nivå. La oss ta norsk sokkel som eksempel: Det er godt mulig at oljedirektoratets overslag over "store" gjenværende oljeressurser teoretisk sett er riktige. Ingen vet dette, men de skal etter egne utsagn ha rimelig bra modeller å bygge på. Ledelsen i direktoratet, og enda mer ledelsen i oljeselskapene, som forsyner direktoratet med underlagsmateriale for prognosene, har imidlertid sett seg blind på denne mulige, teoretiske mengden, og spådde helt til i fjor økende norsk oljeutvinning - mens den rent faktisk har falt siden år 2000. For å si det så tydelig som det kan sies: Oljedirektoratet har på dette punktet tatt konsekvent, systematisk og til dels grovt feil i mange år, uten at verken politikere eller medier har registrert så mye som et skvatt av det. Saken er at de ikke greier å finne og utvinne oljen raskt nok, og det har de altså ikke gjort siden år 2000. Etter som de største og rikeste forekomstene er funnet, blir det i økende grad som å leite etter nåla i høystakken. Barentshavet, f.eks., er stort. Veldig stort. Å leite etter nåla i høystakken tar - i beste fall - tid. Derfor faller norsk oljeproduksjon nå med 8-10 prosent pr. år, og det er lett å se ut av tallene over produserende reserver at dette fallet nødvendigvis må akselerere. Det vil det gjøre om vi så finner et nytt Statfjordfelt i morgen, fordi det tar 6-7 år fra drivverdige forekomster oppdages til de settes i produksjon. Og ytterligere, mellom tommel og pekefinger, 2-3 års tid for å kjøre dem opp på platåproduksjon. Vi kan godt diskutere årstallet, men det er denne fasen også den globale oljeutvinninga er på veg inn i. Å nekte å innse dette blir katastrofe god nok så det rekker for oss alle. Disse pengepugerne som er så gode til å beregne positiv dynamikk (framgang avler framgang) nekter helt enkelt å innse at dynamikk kan ha et negativt fortegn. De har ikke en gang ord for det. Det heter "negativ vekst", et begrep som går George Orwell en høy gang. Mvh Jan Herdal |
