Vi trenger 152,2 milliarder slaver
(18/12-07) ASPO Irland minner i
desemberutgava av sitt nyhetsbrev om at alle dyr har ned gjennom
tidene levd av den internaliserte energien de har fått fra sine muskler,
ved å ete og omdanne planter og andre dyr.
Av Jan Herdal
I storparten av vår historie gjaldt dette også
for mennesket. Så, for bare 10 000 år siden, oppstod Bondemennesket,
som begynte å benytte ekstern energi fra dyr og slaver. Litt ved, vann
og vindkraft kom etter hvert til i meget moderat omfang.
Antallet mennesker er anslått til 300 millioner
for to tusen år siden siden, og det tok 17 århundre å doble det
antallet. Så ble kull og deretter gass og olje tatt i bruk, samtidig
som slaveholdet tok slutt, og antallet mennesker er i dag 6
milliarder.
Siden Hydrokarbonmennesket vil være praktisk
talt utryddet innen utgangen av dette århundre, er det naturlig å
reise spørsmålet om hvor mange menneskelige slaver som trengs for å
erstatte dagens fossile energislaver.
En professor
Blendinger
tilknyttet ASPO Tyskland
har utført følgende høyst troverdige og saklige
kalkyle under overskrifta "Slaven, pisken og den økonomiske verdi":
Vi forbruker litt
avrundet omtrent 80 millioner fat råolje pr. dag. Av hvert fat destilleres
omtrent 125 liter produkter (bensin, diesel, flydrivstoff etc.),
totalt 10 000 000 000 liter pr. døgn.
Det bør vel her
skytes inn at professor Blendingers kalkyle er avgrenset til
oljeforbruket. Han sier ikke ett ord om hva som kreves for å erstatte
de to andre medlemmene av treerbanden, gassen og kullet. Det er nok
tale om tall i samme størrelsesorden også på de områdene.
Et menneske arbeider
8 timer pr. dag (litt mer hvis det piskes, men ikke mye mer, da til og
med slaver trenger mat, hvile og søvn), en ytelse som er anslått til
0,08 KW x 8 timer = 0,64 KW pr. dag. En liter drivstoff tilsvarer 10
KW.
Med andre ord: 15,26
slaver må arbeide i 8 timer for å forsyne oss med energi tilsvarende 1
liter bensin eller diesel. For å erstatte 10 milliarder liter
drivstoff trengs altså 152,2 milliarder slaver. Kunne vi få hver slave
til å arbeide uten stans 24 timer i døgnet, ville det greie seg med
ca. 50 milliarder.
Disse slavene kan f.
eks. settes til å tråkke rundt pedaldrevne generatorer. Strømmen som
genereres kan brukes til å produsere såkalt alternativt drivstoff,
f. eks.
hydrogen.
De fleste av oss som
har bil bor såpass sentralt at en 15-20 dagsverk burde rekke rikelig
til en tur ned på kjøpesenteret og hjem igjen. Lengre arbeidsreiser
kan fort kreve det tidobbelte, for ikke å snakke om en bilferie i
Europa.
Hva som virkelig
bekymrer professor Blendinger, er naturlig nok arbeidskostnadene. Selv med
EUs minimumslønn på bare ca. 40 NOK (5 euro) pr. time, vil det koste
610 euro, eller nesten 5 000 NOK, å erstatte energiinnholdet i en
liter bensin med menneskelig arbeidskraft.
Med norsk tarifflønn
og sosiale kostnader blir det nok minst det tredobbelte. Skal vi si 15 000 kroner literen -
på tilbud?
Øhrm.*
Hva var nå
pumpeprisen på en liter bensin nede på Statoil igjen i dag, da? Vel 12
kroner? Hvis vi ikke skal komme dårligere ut, kan vi altså dessverre
bare betale slavene våre en timelønn på 10-15 øre. Ikke mye å kjøpe
bungalow i Spania for, men sårri - sånn er livet som det så treffende
heter i NRK radio.
For en nedskalering
av økonomisk aktivitet er selvsagt utenkelig. Professor Blendinger
konstaterer logisk nok at dermed er eneste valg for våre demokratisk
valgte politikere ett av følgende:
a. Gradvis å øke
folketallet på jorda til 158 milliarder (152 milliarder slaver, som
betjener oss andre 6 milliarder).
b. Sørge for en
dramatisk økning i menneskets energiytelse f. eks. ved sjenerøst å
dele ut forskningsmidler til såkalte Eliteuniversiteter.
I parentes bemerket
må disse beslutningstakerne også oppfinne en tryllestav som setter
menneskelige vesener i stand til å overleve på nevnte lønn,
eller noe mer ved en eventuell produktivitetsforbedring, men det er å
anse som en mindre utfordring.
- Leve
nyliberalismen, konkluderer professor Blendinger.
En innlysende
konklusjon, etter min oppfatning.
(* For sinkene blant
oss: Moderne, anglosaksisk inspirert onomatopoetikon** for kremting.
Tidligere, da jeg bodde på Vestlandet og skrev nynorsk , ville jeg ha
skrevet "kremt", eller noe annet semantisk tilbakestående og
primitivt.)
(** Gresk, betyr
lydmalende eller lydbeskrivende ord, av onoma,
navn eller ord, og poiein, skape.)
|
