Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

 Tilbake til forsida

 

Vasshjulet stanset, og klarte ikke å skaffe                                  mer vindkraft til blåsebelgene... Belgene
klappet i hop, og stønnet ut de siste svake pust.
Ovnene sloknet og døde.

                              Johan Falkberget: An-Magritt
 

 


Inn i Den store depresjonen?

 

(21/11-07) Et nytt fenomen kan nå spores. Oslo børs slutter å følge oljeprisen opp.

Av Jan Herdal

Mens oljeprisen kryper ubønnhørlig videre mot 100 dollar, har Oslo Børs falt 10 pst. den siste tida, og den faller videre i dag, sammen med resten av verden.

Dette er nytt. Kanskje har til og med enkelte finansvalper oppdaget at Norge har olje bare i ytterligere 7 år med dagens utvinningsnivå?

Som vi har gjentatt til det kjedsommelige på dette nettstedet: Utviklingen vil i praksis ta karakter av en gradvis akselerasjon av etablert fallrate, som for tida er på ca. 10 pst./år. Allerede om en 4-5 års tid er oljedelen av norsk petroleumsvirksomhet redusert til noe svært lite i forhold til i dag.

Langt mer sannsynlig er det imidlertid at det er erkjennelsen av at Norge ikke vil kunne surfe videre på oljen alene når resten av verden går til helvete, som nå endelig har begynt å bre seg.

Mye tyder på at vi nå er på veg inn i Den store globale depresjonen.

Den vil ikke kunne løses slik tidligere flaskehalskriser er blitt løst - ved å pøse på med stadig økt oljeforbruk, for denne gangen er det nettopp oljeknappheten som er selve årsaken til krisa. En knapphet som bare vil forsterkes etter som oljekildene tappes videre ned.

Jeg er fundamentalt uenig med USAs president George W. Bush om praktisk talt alt. Men når han sier at oljen er selve hjerteblodet i det moderne samfunnet, har fyren selvsagt rett. Det ville også ha vært umulig å protestere om Adolf Hitler sa at jorda var rundt.

En galopperende oljepris vil fra nå av sette en rask og effektiv stopper for et hvert forsøk på økonomisk vekst, i det minste i tradisjonell forstand.

Dette er totalt nytt og ukjent terreng. Menneskene har aldri før i moderne tid stått overfor liknende utfordringer.

Hva som kommer ut på den andre sida er ingen gitt å vite, men det vil bli en helt annen verden enn det vi er vant til. Vår tilværelse vil bli snudd opp ned - og det vil neppe være til det bedre, dessverre.

I et slikt perspektiv fortoner alt av politikk seg som stadig mer irrelevant, for ikke å si direkte surrealistisk. Politikerne fortsetter å lire av seg sine tanketomme fraser i sine oppkjøpte medier.

Pålitelig, saklig og uavhengig informasjon er ikke å oppdrive noe sted, aller minst i det offentlige. Hele systemet er gjennomsyret og kontrollert av vested interests. Alle er investorer, et moderne ord for spekulant. Ingen har råd til verken å innse eller si sannheten. Det koster for mye penger. 

Mest avhengige er de såkalte uavhengige mediene.

Nomenklaturets drivkrefter og fremste  konkurransefortrinn er kynisme, dumskap og grådighet. I Norge opplever vi for tida et uvanlig tydelig eksempel på hvordan kynikerne livnærer seg av idiotene.

Ordføreren i Hattfjelldal hører ganske sikkert til i sistnevnte kategori, sammen med resten av  kommuneledelsene som har brukt folkets penger til å spekulere i den mest høyrisikable delen av kasinoøkonomien.

Når en SVer diskuterer saken på tv, sier han nøyaktig det samme som alle andre rundt bordet: Bankene har litt skyld, kommunene har litt skyld, la oss heller være snille og greie med hverandre, og opptre klokt og fornuftig.

Altså: En individualmoralsk sak. Ikke ett kritisk ord om et system som ikke bare tillater svindel, men som lever av det.

Disse flausene vil likevel fortone seg som de reine bagateller når de store boblene etter hvert begynner å sprekke. Mer enn noen lusne kraftmillioner er i spill, og det blir andre enn en forhutlet gjeng småkommuneordførere som må stille med lang maske.

Jeg nøyer meg med å minne om at de rødgrønne med finansminister Kristin Halvorsen, SV, i spissen, så seint som i vår sørget for kraftig å øke Statens Pensjonsfond Utlands eksponering mot et børssystem som nå er i fritt fall verden over.

- En trygg og grei måte å sikre avkastningen på, sa finansministeren for noen måneder siden.

Jeg så tidligere i høst en norsk oppsetning av Goethes Faust som selv Mefistofeles må ha problemer med å kjenne seg igjen i. Den gamle mesterens hovedbudskap lykkes det likevel ikke å viske helt ut:

Når du inngår en pakt med djevelen, må du selge sjela di.

Helt gratis for sine lesere kan oljekrisa.no allerede i dag fortelle hva nådige Herr Jens etter råd fra sine dyre PR-byråer, med direktører som bor oppe i den samme åsen som han sjøl, kommer til å meddele oss den dagen det rakner for alvor:

Alle var enige, og ingen skjønte noe som helst.

Den svenske forfatteren og filmskaperen Roy Andersson (Sanger från andra våningen, Den vellyckade nedfrusningen av Herr Moro) ville med boka "Vår tids redsel for alvor" (På norsk: Spartacus Forlag 2003) få i gang en samtale om alvor.

Med alvor tenker han ikke på det motsatte av "spøk og løssluppenhet", men på å ta ting på alvor, gjøre ting ordentlig, gå til bunns i saker, ta konsekvenser - noe som slett ikke behøver å innebære en sur mine eller fravær av spøk.

Kunnskapsløshet er utviklet til ett av Nomenklaturets sentrale styringsverktøy.

Direktøren for Norsk Tipping, som lever som en småkonge på Hamar, er tatt for skattefusk. Han slipper jobben, men beholder lønna på 1,7 millioner.

"Noen" kjenner "noen": Ligningsvesenet er lynkjapt ute og erklærer at det ikke er aktuelt med anmeldelse. Norsk juss år 2007. Nesten daglig får vi nå slike påminnelser om at Nomenklaturet også har bevilget seg sjøl juridisk immunitet.

Når arbeiderklassens barn begynner å sulte i gatene også her til lands, slik de allerede gjør i USA, vårt store forbilde, kommer bevilgningene til kongehuset og til regjeringas døgnkontinuerlige limousinservice til å være blant de som forblir intakt.

Garantert.

---------

Oppdatering 22/11: Styret i Norsk Tipping er presset til å si opp nevnte direktør, men er i ferd med å inngå en form for lønnsavtale gjennom en formulering om å benytte denne personens tjenester også i framtida.

Hans belønning for forbrytelsen blir kanskje noe mer beskjeden enn Cecilie Ditlev-Simonsens 3-4 millioner fra halvstatlige Hydro?