Kontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Fornybar
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:
ASPO
Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Community Solution
Cost of energy
Energiekrise
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
Michael T. Klare
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Peak Oil
Peak Oil News
Planet for Life
Post Carbon Institute
PowerSwitch
The Great Rollover

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no - energi
Energikrise.no
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over

 Tilbake til forsida

Britisk oljeproduksjon falt 17 prosent

(4/12-06) Britisk olje- og gassproduksjon fortsatte sitt vedvarende fall i september, viser månedsstatistikk fra Royal Bank of Scotland offentliggjort 2. desember.

Av Jan Herdal

Råoljeproduksjonen var på 1,3 millioner fat/døgn (til sammenligning er norsk råoljeproduksjon for tida ca. 2,2 millioner), et fall på 17 prosent siden samme måned året før. Gassproduksjonen falt med 16 prosent, til 6,9 milliarder kubikkfot.

Råoljeproduksjonen har med dette falt med nesten 400 000 fat/døgn eller 20 prosent i løpet av 2006 (hvilket betyr at produksjonen var høyere i januar i år enn i september i fjor).

Et nytt, større oljefelt, Buzzard, er satt i drift i løpet av høsten og regnes å få en platåproduksjon på ca. 180 000 fat/døgn. Men dette oppveier altså ikke en gang halvparten av den etablerte årlige fallraten.

Det er et regelrett sammenbrudd vi her er vitne til, og "eventyret" varte bare i vel 30 år, en meget kort periode i menneskehetens og britenes historie.

Britisk sokkel i dag er norsk sokkel i morgen. Årlig fallrate i norsk oljeproduksjon har allerede nådd 8-10 prosent, og har i høst vist tydelige tegn til akselerasjon.

Riktig nok har vi teoretisk sett noe større muligheter enn britene til å gjøre nye funn, men den takten som har vært på det feltet de siste 10 år rekker bare til en brøkdel av dagens produksjonsnivå.

F. eks. er norsk del av Barentshavet så langt en katastrofe.

Men her til lands framlegges det planer om nye gasskraftverk så og si i takt med at varsellampene blinker stadig hissigere.

Sist ut er Slagentangen ved Tønsberg. Fra før har vi Herøya, Mongstad, Kårstø, Tjeldbergodden, Hustad Marmor, Risavika, Skogn, Melkøya og Hammerfest Energi.

Det begynner å dra på seg.

Seinest om 15-20 år fra nå av vil det ikke finnes gass til å drive disse kraftverkene. Hva skjer da med arbeidsplassene og infrastrukturen som eventuelt er etablert for milliarder av kroner? Vi kan bare håpe at bakrusen inntrer og at bremsene blir satt på før det er for seint.