Elektrifisering og netto energiavkastning

(4/5-07) Oljedirektoratet synes å ha skjerpet den faglige tonen i det siste. Det er bra. Realisme er sårt tiltrengt i norsk energidebatt. Barnetime for de voksne er det mer enn nok av, også i offentlig sektor.

Av Jan Herdal

I årets Faktahefte erkjenner oljedirektør Gunnar Berge for første gang muligheten for raskt produksjonsfall på norsk sokkel. Hans umiddelbare konklusjon er dessverre at det må pøses på med ytterligere ressurser for å forsøke å unngå dette på kort sikt.

Nå har direktoratet lagt ut en artikkel basert på et foredrag av samme Berge om elektrifisering av sokkelvirksomheten. Her skisseres i hvert fall en del av de ubehagelige realitetene som ikke blir lette å komme rundt for emissærer av ulikt slag.

Norge er vel det eneste land i verden som - på fastlandet - genererer praktisk talt all elektrisk kraft ved hjelp av vannkraft. Tross naturinngrepa er vannkraft trolig verdens minst miljøskadelige energiform. Det er kanskje verdt å ta med også for de som synes EU er så storveies?

Ifølge siste nøkkelstatistikk utlagt av IEA i disse dager, lå Norge med sine 5 millioner innbyggere i 2004 på 6. plass i verden med en total vannkraftproduksjon på 109 TWh.

Likevel: Virksomheten på norsk sokkel sluker nå tilsvarende 21 TWh, i hovedsak i form av sterkt forurensende gasskraft - altså nesten en femdel av norsk vannkraftproduksjon i 2004.

Vi har ikke vannkraftoverskudd i et normalår, og vesentlig utbygging av ny vannkraft ansees ikke realistisk. Skal sokkelen elektrifiseres, må det enten skje gjennom import av kull/atomkraft eller ved å bygge enda flere gasskraftverk.

Lite tyder på en situasjon i EU i de kommende åra som tilsier "overskudd" av noen former for energi. Den krafta vil med andre ord bli rådyr, og innebære at norsk energiutvinning vil skvise fattige europeere som allerede sliter tungt nok med strømregninga.

Som Berge skriver: Det er installert energianlegg med en samlet effekt på om lag 4250 megawatt (MW) på norsk sokkel. Dette tilsvarer 8-10 gasskraftanlegg på størrelse med Kårstø (min utheving).

Skal norsk sokkel elektrifiseres ved hjelp av norsk gasskraft, vil det raskt kunne kollidere med leveranseforpliktelsene av gass til utlandet. Norsk gassproduksjon har allerede stagnert på ca. 88 mrd Sm3/år, og faller for tida svakt tilbake. Når det gjelder ny gass, er det bare Ormen Lange og Snøhvit som er i kjømda.

Så seint som i vinter lovte Jens Stoltenberg Angela Merkel og Tyskland ytterligere 15 milliarder kubikkmeter gass pr. år. Det skal angivelig skje ved å skvise Troll-feltet enda mer.

Som vi ser: Politikerne lover for mye, og regnestykket går ikke i hop mer. Ikke en gang Lavutslippsutvalget, som ellers har illusjoner nok å by på, anbefaler å bygge om eksisterende gasskraftanlegg på sokkelen.

Stort sett vil det være snakk om et stort netto energitap, og særlig hvis gasskrafta på land skal renses, noe som markedsføres som selve poenget.

Men tankerekka stopper ikke her, for gass vil gå med uansett om den brukes i kraftverk på land eller på installasjonene.

Hvis det fortsatt skal pøses inn stadig mer ressurser på å opprettholde så høy produksjon som mulig på sokkelen, vil kraftbehovet øke i takt med fallende naturlig trykk i stadig eldre felt.

Dette vil så skape kraftskvis, øke forurensingene, redusere netto energiutbytte og altså til slutt uansett true Norges langsiktige leveranseforpliktelser av gass.

Det siste vil selvsagt også skje om ressursinnsatsen reduseres og produksjonen på kort sikt dermed faller enda raskere. På den andre sida vil norsk oljealder trolig vare lenger.

Samme hvordan du snur deg, får du r... bak.

Det er den folkelige versjonen av termodynamikkens andre hovedsetning, utviklet gjennom tusenårig velprøvd praksis lenge før Nicolas Carnot og James Joule så dagens lys.

De termodynamiske realitetene kommer nå dundrende som Dovre-ekspressen i den andre enden av tunnelen. Det er bare å konstatere at norsk nomenklatur i offentlig og privat sektor, inkludert størsteparten av den såkalte miljøbevegelsen, tror at det er lyset.

Sluttreplikk: Tidsfaktoren bør ikke glemmes. En halvering av norsk oljeproduksjon i løpet av de kommende 5-6 år vil snu opp ned på alt som i dag ansees som relevante problemstillinger.

Gunnar Berges artikkel finner du her.