Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

ASPO International
 Australia
 Canada
 
Tyskland
 USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Energy Watch Group
Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
Post Carbon Living
PowerSwitch

API
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG

dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektorate
t
 

 Tilbake til forsida

 

Ny prisrekord på mat

 


Eksplosiv kurve: FN-organet FAOs matvareindeks satte ny rekord både nominelt og reelt i januar 2011.


 


 

 

 

 

 

 




Sukkerprisen reflekterer utvilsomt
bl.a. økt bruk av sukkerrør til
produksjon av etanol for bildrivstoff.

 

 

Av Jan Herdal
Publisert 4. februar 2011

 

Som det framgår av denne artikkelen, satte FNs matvareprisindeks ny rekord i desember. I januar steg prisene ytterligere, og FN-organet FAO advarer nå åpent mot hungeropprør i land hvor fattigdom og knapphet på mat allerede er utbredt.

FAO opplyser at indeksen steg for 7. måned i rad til et snitt på 231 poeng i januar, opp 3,4 prosent fra desember 2010 og det høyeste nivået noensinne både nominelt og reelt siden 1990, som er så langt registreringene kan spores.

Alle matvarekategoriene steg betydelig fra desember, bortsett fra kjøtt.

Kornprisen nådde 245 poeng som gjennomsnitt i januar, opp 3 prosent fra desember og høyeste pris siden juli 2008, men fortsatt 11 prosent under den historiske toppnoteringen i april 2008. Det var særlig fortsatte prisøkninger på hvete og mais som trakk opp.

Mais er mye brukt som råstoff for etanol til bildrivstoff. Over 40 prosent av USAs totale maisavling, tilsvarende 15 prosent av global maisproduksjon, går nå til dette formålet. De årlige statssubsidiene beløper seg i USA til 40-50 milliarder kroner ifølge International Energy Industry. Likevel dekker det bare 8 prosent av USAs drivstoffbehov.

Mens olje i snitt fortsatt gir ca. 80 pst. netto energiavkastning, handler såkalt biodrivstoff i hovedsak om energiveksling, med lav eller ingen netto energiavkastning. Det ville f. eks. ikke ha vært mulig å holde etanolprosessen i gang ved hjelp av det etanolet som blir resultatet.

I USA er industrien i hovedsak drevet av billig, urenset kullkraft. Uten denne, samt de massive subsidiene fra en allerede bunnskrapt statskasse, ville industriell etanolproduksjon til bildrivstoff ikke ha eksistert i det landet.

USA og Brasil står for 90 prosent av verdens etanolproduksjon.

Prisen på oljer og fettstoffer steg med 5,6 prosent til 278 poeng, rett under rekordnivået fra juni 2008. FAO sier prisen reflekterer en stadig strammere balanse mellom tilbud og etterspørsel over hele oljefrøkomplekset.

Oljefrø brukes i økende grad til å produsere biodiesel.

Aller verst har det imidlertid gått med sukkerprisen. Den gikk opp 5,4 prosent i januar, og har med det nådd 420 poeng, ca. 150 poeng over oljer og fettstoffer, som rangerer nest høyest på prisøkningskalaen. Årsaken er vedvarende knappe forsyninger i forhold til etterspørselen.

Høy oljepris er en innlysende, direkte årsak til utviklinga, men ingen synes å ville se den koplingen.

Hvorfor?

Sammenhengen mellom økende produksjon av biodrivstoff til biler og økende massesult er like innlysende, ikke minst fordi det er nettopp de matvarene som står i mest direkte konkurranse med biodrivstoff som øker mest i pris.

I mediene er det åpenbart forbudt å se også denne koplingen.

Hvorfor?

Verden har for lengst nådd det stadium da oljen bør rasjoneres og reserveres livsnødvendige formål. Å fortsette å brenne olje for moro skyld er lik massemord. Pris som eneste rasjoneringsmekanisme er det samme, spesielt i et kapitalistisk klassesystem.

Men prøv å finne en politiker, eller et snakkende mikrofonstativ for den del, som våger å si det. Dette er i strid med interessene til det regjerende, globale borgerskapet.

Det uholdbare sløseriet med olje skaper ikke bare sult, men også gjeldsberg. Også vi som sitter bak rattet lever på lånt tid.


Direkte sammenheng: Denne brasilianske fabrikken er en av de mange som skifter mellom sukker- og etanolproduksjon - alt etter hva som kaster mest av seg.