Tilbake til forsida

Fascismen ved portene

På frammarsj: I Ungarn marsjerer Jobbik. Fascismen er bedre organisert enn på lenge, og næres stadig mer av krise, marginalisering, meningsforbud og økende klasseforskjeller.
 

Av Jan Herdal
Publisert 12. august 2011

Analysen er ikke særlig vanskelig, men den er åpenbart tabu. Verdens oljeressurser krymper. Det er en skrustikke som langsomt strammes.

Den såkalte finanskrisa er et uttrykk for stadig mer desperate forsøk på å opprettholde en verden som ikke lar seg opprettholde. USA og EU har ikke lenger råd til å legge beslag på nesten halvparten av klodens oljeforsyning, og har allerede knekt ryggen økonomisk på forsøket.

I 2011 har nordsjøoljen Brent hatt sin høyeste snittpris noensinne.

Nå venter vi alle på resultatet - verdenshistoriens største krise, og et kaos som urolighetene i Britannia bare er et forvarsel om. Der har regjeringa forskriftsmessig brukt innstrammingene til å skjerpe et allerede eksplosivt klassesamfunn. Og "tiltakene" har bare så vidt begynt å bite.

Dette skjer i prinsippet over hele verden nå.

Hver eneste greker veit at Pengefondet ikke låner penger til abstraksjonen "Hellas". Det låner penger til rikfolk gjennom de greske bankene, og staten og folket tar regninga. En sosialdemokratisk regjering står som garantist for svindelen.

Det tyder ikke akkurat på framtidshåp at den britiske statsministeren allerede har begynt å true med militær innsats i storbyene, og gjerne kan tenke seg å stenge internett i nye krisesituasjoner.

Det er komisk å se NRKs medarbeider utvise stor forståelse for tiltakene. De korporative medienes virkelighetsframstilling blir stadig sjukere. Er det ikke nettopp twitter-revolusjonen som er så fantastisk i alle andre deler av verden, der vesten kan tjene på kaos og sammenbrudd?

I Libya er en broket bande av USA/EU-finansierte "opprørere" ledet av vestlige infiltratører opphøyet til "folket", mens fortvilt britisk ungdom som gjør opprør helt på egen hånd er en gjeng pøbler som bør slås ned med hard hånd og alle midler.

Det er ingen tilfeldighet at utbruddet skjer nettopp i UK. Etter å ha levd høyt på oljeinntekter i noen år, ble landet netto gassimportør i 2004 og netto oljeimportør i 2006. Siden den tid er situasjonen gradvis skjerpet, og det kan bare fortsette å gå en vei.

Labour roper på mer politi. Det demrer trolig for dem at alternativet er SA
i gatene som med køller og kjetting i hendene forsvarer de britiske verdier og den anglosaksiske rases overlegenhet. Da har Breivik fått sin rasekrig, og det er bare å hilse hjem.

En Labour-parlamentariker sier det ikke kan tillates at alt som er "bygget opp" i Tottenham i London de siste 20 år rives ned. Fantastisk. Du må ha trygg avstand til virkeligheten på bakken for å greie å innbille deg at noe som helst er bygget opp i Tottenham de siste 20 år.

Verden over framstår parlamentene som slukte fyrtårn etter en svunnen tid. Tomme skall, absurd retorikk. Politikk er et sted for korrupsjon, privilegier og personlig berikelse, og aktørene tror ikke lenger sjøl på hva de sier. Det er lenge siden noen andre gjorde det.

Nedbyggingen og privatiseringen av offentlige institusjoner fortsetter.

I liberalismens fotspor fins det ikke noe som heter samfunn, det er bare en jungel der ute, slik Margaret Thatcher uttrykte sitt politiske credo. I denne jungelen hersker de sosialdarwinistiske jernlover som utgjør fascismens ideologiske grunnlag.

En av liberalismens største forbrytelser er ødeleggelsen av staten, og omdannelsen av den til en profittmaskin for de rike og innvidde. Det er ikke folkets stat. Derfor vender folket staten ryggen.

I Norge er det åpenbart nå i tråd med trygg sosialdemokratisk ideologi at statsministeren tjener 10 ganger så mye som en minstepensjonist.

Direktørene i statlige og statskontrollerte bedrifter utgjør landets lønnsadel. Enhver privat bedrift som velsignes med et offentlig oppdrag veit at den kan skrive faktura med gaffel. Hvert eneste år med "rødgrønn" regjering har medført økte klasseforskjeller i Norge.

Alle veit dette. Ingen tør å si det, fordi det lønner seg ikke. Men i et land hvor det er forbudt å si hva du mener, kan folk fortsatt tenke. DNA bør ikke satse for mye på å surfe inn på et sympativalg.

En storprofitør ved navn Alexandra Bech Gjørv er utnevnt til leder for den såkalte 22. juli-kommisjonen. Hun var tidligere "direktør for fornybar energi" i Hydro og Statoil, og er nå partner i advokatfirmaet Hjorth.

Ifølge skattelistene hadde hun en netto skattbar inntekt på 11,6 mill. kroner i 2007, og vel 3 mill. kroner både i 2008 og 2009. Med det tjente hun 10 ganger mer enn gjennomsnittet i Oslo. Hun skal ganske sikkert ha full advokatlønn for sin "innsats" for det offentlige.

Resultatet blir en like ordrik som innholdsløs rapport som legges i en skuff og glemmes. Det veit vi alle før "arbeidet" er satt i gang.

I disse kretsene er utdeling av statsmillioner en form for selskapslek. Partyvert er direktørenes Jens. Slik fungerer den norske staten i dag. Det er ikke min stat.

På 1930-tallet danset Tysklands borgerskap fortsatt på bordene.

Anders Behring Breivik er ingen idiot. Han veit hva han gjør, og han trenger neppe å vente 50 år på sin nye Fører. Fascismen står allerede ved portene, og det er kapitalismen som skaper den.