Fred - en sak for Hollywood, CIA og Pentagon, ifølge det
offisielle Norge. Det ene året får USAs president fredsprisen, det
neste en kinesisk "dissident". Bedre kan ikke en systematisk
politisk slagside illustreres.
Liu Xiaobo ble ikke dømt til 11 års fengsel for "fredsaktivisme".
Han ble dømt for løpende mottak av etter kinesisk målestokk store penger fra ett av CIAs underbruk.
Han ble dømt for uttalelser som at Kina bør underlegges 300 års
kolonistyre, at landet bør deles opp i 18 kantoner, og at kinesere
er "undermennesker".
Det er så sin sak å dømme folk til fengelsstraff for deres meninger.
Men hva har denne fyren med fred å gjøre? Li Xiaobos oppfatninger er
unektelig kjent fra historien - ikke minst den kinesiske. Før
Jagland ble de sjelden ansett for å være spesielt fredsskapende -
heller det stikk motsatte.
Hvis et slikt politisk program ble forsøkt satt ut i livet, kunne
det bare skje ved hjelp av massiv voldsbruk. Det ville resultere i
borgerkrig og forferdelige lidelser for Kinas befolkning. Er ikke
dette mer krigshissing enn fredsskaping?
I medløpermediene er det blitt populært å sammenlikne årets
krigsprisvinner med den tyske fredsforkjemperen
Carl von Ossietzky. Det er så fall
en blodig fornærmelse mot Ossietzky å tillegge han slike
oppfatninger. Ossietzky var en tysk pasifist og virkelig
fredsforkjemper både etter Nobel-testamentets ånd og bokstav, og som
i realiteten ble drept av nazistene.
Ossietzky ble tildelt fredsprisen i 1935. Daværende kong Haakon VII,
som hadde vært til stede ved tidligere utdelinger, holdt seg borte
fra denne. Aftenposten målbar det reaksjonære Norge ved å rase på
lederplass mot utdelingen og skjelte Ossietzky ut som kriminell.
Avisa har rett i at Ossietzky ble dømt for høyforræderi og spionasje
allerede i 1931, før Hitler kom til makta. Det sier kanskje noe om
sosialdemokratenes og borgernes Weimar-Tyskland? I 1990 prøvde hans
datter å få omstøtt dommen, men dette ble endelig avvist av tysk
høyesterett i 1992.
Ifølge det offisielle, demokratiske NATO-medlemmet Tyskland er
Carl von Ossietzky fortsatt en kriminell spion og høyforræder som
fortjente sin straff. Og vi får vel anta at Aftenposten er enig med
seg sjøl også i dag?
Dette var en av de få ganger da Nobel-komiteen virkelig har delt ut
en fredspris. I vår tid har den i hovedsak vært en krigspris
underlagt Pentagons og den globale storkapitalens føringer.
Det er i dag sterk konkurranse om verdens ressurser, ikke minst
oljen. IEA anslår at all vekst i oljeforbruk vil komme i land som
Kina og India. Sin vane tro benytter USA alle midler i sin kamp mot
hva de oppfatter som sine motstandere og potensielle fiender. Den
norske Nobel-komiteens medlemmer er innrullert som leiesoldater i
USAs skitne krig.
Den 27. desember 2008 innledet Israel med massiv militær
overmakt en 3 ukers invasjon av Gaza. Israel pøste bl.a.
det forferdelige, etsende stoffet hvitt fosfor over byen (bildet). Skoler, FN-bygninger og grønnsakmarkeder
ble bombet. Av ca. 1400 palestinske dødsofre, samt ca. 5 000 sårede,
var det store flertallet kvinner og barn. 22 000 bygninger ble
systematisk ødelagt av israelske bomber og granater.
Det foreligger en rekke vitnesbyrd om at israelske soldater rettet
tilsiktet, drepende ild mot forsvarsløse kvinner og barn.
Allerede før invasjonen hadde Israel utsatt Gaza for nærmest total
blokade. Denne fortsatte etterpå, og har til denne dag hindret
gjenoppbyggingen. Den sosiale situasjonen er fortsatt katastrofal.
200 mils økonomisk sone er i dag akseptert i folkeretten. Israel har
ensidig redusert Gazas terrotorialfarvann til 3 - tre - nautiske mil
ut fra kysten, og har skutt og drept et dusintall forsvarsløse
fiskere som har kommet i skade for å "bryte" bestemmelsen.
Fiskefangstene, som har representert et viktig proteintilskudd til
en sultende befolkning, er dramatisk redusert.
Det er oppdaget betydelige gassforekomster i palestinsk farvann.
Utviklinga kan tyde på at Israel, også her i strid med folkeretten
på samme måte som ved sin militære okkupasjon og kolonisering av
palestinsk landområde, kan tenke seg å stjele gassen.
Det ser ut til at "det internasjonale samfunn" kan leve godt med
disse løpende, vedvarende forbrytelsene mot det palestinske folk.
Hvorfor dette barbariet, denne grusomme kollektive avstraffelsen av
palestinerne i Gaza? Fordi de i 2005, ved det eneste demokratiske valg
som er holdt i de palestinske områdene, var ufine nok til å velge
Hamas. Valgets vinner overtok i Gaza, men Vestbredden ble kuppet av
valgets taper. Der sitter i dag en illegal, korrupt, diktatorisk
president med lommene fulle av penger fra vesten.
Ikke bare en, men tre tidligere israelske statsministre har fått
Natos krigspris.
Den første var Menachem Begin, i sin tid beryktet leder av den
israelske terrororganisasjonen Stern-Irgun, som drepte FNs
representant i Palestina, svenske grev Folke Bernadotte i 1948, og
som etter Israels opprettelse utøvde en hensynløs, systematisk
terror mot palestinske landsbyer for å jage befolkningen på flukt.
Begin ble Israels 6. statminister. Han trappet opp den
folkerettslig illegale israelske koloniseringa på Vestbredden og i
Gaza, bombet et atomkraftverk i Irak, invaderte Libanon i 1982 med
store sivile tap og lidelser til følge, og var øverste ansvarlig for
massakrene i de palestinske flyktningeleirene
Sabra og Chatilla.
En verdig fredsprisvinner.
Shimon Peres mottok prisen i 1994, under sin andre periode som
statsminister, og sammen med Yitzak Rabin, også han statsminister i
to perioder. Peres er i dag Israels president. Ifølge Den norske
nobelkomiteen
"organiserte han Israels kjernefysiske program
og regnes som den israelske atombombens far."
Med andre ord - enda en verdig fredsprisvinner, ifølge Nobel-komiteen.
Har ord lenger noen betydning?
