|
Angående
menneskerettighetene

Alcaraz i Rocky Mountains: Allerede i 2008 satt 1 av 100 voksne
USA-innbyggere
i fengsel. Det er verdensrekord. Et
stadig mer privatisert fengselsystem fylles opp av alkoholikere og
stoffmisbrukere. Bildet viser et høysikkerhetsanlegg i Florence,
Colorado.
Av SH
Publisert 13. desember 2010
Når norske politikere reiser til
Kina og andre steder har de for vane å ta opp
menneskerettighetsspørsmål med vertskapet.
Men når de reiser til f.eks. USA
kommer det aldri på tale å ta opp slike spørsmål med den politiske
ledelsen der, selv om USA har mange "svin på skogen" i dette
spørsmålet. Tenk på hvilken skandale det hadde blitt hvis f.eks. Støre
hadde kritisert Obama for brudd på menneskerettighetene.
Før finanskrisen var det slik at omtrent 12 pst. av befolkningen i USA
hadde problemer med å klare å spise seg mette pga lav inntekt. Og
dette altså i et rikt land som har en enorm mateksport.
I USA sitter omtrent 1 pst. av den voksne befolkning i fengsel,
tilsvarende tall for Norge er 1 promille. Internasjonalt er 1 pst.
verdensrekord. Det totale fangetall i Kina er faktisk lavere enn
fangetallet i USA selv om Kina har omtrent 4 ganger større befolkning
enn USA (dette gjelder også hvis Kina hadde benyttet livsvarig fengsel
istedenfor henrettelser av dødsdømte).
Mens 1 pst. av den voksne befolkning i
USA sitter i fengsel, sitter noe slikt som kun 2 promille av den
voksne kinesiske befolkning i fengsel. Dette er altså en femtedel av
tallet i USA. Hvilket land kommer nærmest til å ha et Gulag system i
vår tid, er det USA eller Kina?
USA sliter med å oppfylle de sosiale og økonomiske
menneskerettighetene, mens Kina sliter med å oppfylle de politiske
menneskerettighetene. Men man bør kunne kreve mer av USA enn av Kina
fordi USA har mye høyere levestandard og utdannelsesnivå enn Kina.
Hadde det vært litt profesjonalitet i Nobel-instituttet skulle det ha
rangert menneskerettighetene i alle land og angitt hvordan utvikling
av disse har vært i løpet av de siste årene. Det er mulig at USA for
tiden ville ha vært nedadgående på en slik menneskerettighets-indeks,
mens Kina derimot trolig ville a vært oppadgående.
Nobel-instituttet har ikke en gang oversatt tekster av årets
fredsprisvinner til norsk.
Man skal også huske på at det tok tid før det ble innført allmenn
stemmerett i Norge. Kvinner fikk først stemmerett i Norge i 1913, dvs.
tilnærmet 100 år etter 1814. Kanskje vil vi se en lignende langsom
utvikling også i Kina?
Er Kina en trussel mot verdensfreden? Er årets Nobel-fredspris en
trussel mot verdensfreden? Hvis fredsprisen fører til at vi får samme
utvikling i Kina som ved oppløsningen av Sovjet og Jugoslavia, vil
verden gå meget farlige tider i møte.
Men selvfølgelig, Liu Xiaobo bør settes fri.
Hadde man ment alvor med menneskerettighetene i de vestlige land,
kunne man ha
forventet at WTO-avtalen skulle inneholde en klausul om
arbeiderrettigheter, streikerett og minimumslønn.
Men vi bør kanskje tross alt sende en
takk til Jagland for at han klarte å torpedere frihandelsavtalen
mellom Norge og Kina. En avtale som kunne ha ført til at enda flere
arbeidsplasser ville ha blitt flagget ut fra Norge til Kina og som
kunne ha satt lønningene i konkurranseutsatte næringer under sterkere
press.
|