Tilbake til forsida

- Norsk gassproduksjon vil fortsette
å vokse sterkt fra dagens nivå på 86 mrd. Sm3
til 125-140 mrd. Sm3 pr. år i løpet av det neste tiåret.
Olje- og energiminister Åslaug Haga i 2007.

Norsk gassproduksjon synker

Låst: Gassen i Troll Vest består av anslagsvis 440 mill. kubikkmeter soe. Den kan ikke tappes før Troll 3 fases inn fra 2024 av. Det reduserer de offentlig angitte produksjonsreservene tilsvarende. (Fig.: Statoil)

Av Jan Herdal
Publisert 20. november 2011

I år kommer også gassproduksjonen på norsk sokkel til å synke, for første gang siden 1993. Det er imidlertid for tidlig å si om fallet er permanent. Det er primært den realøkonomiske krisa i Europa som tvinger fram ei flatere norsk gassproduksjonskurve.

Oljeproduksjonen har falt irreversibelt siden 2000, og den er pr. dato nesten halvert. Fallrate for oljen er for tida 8-10 pst. årlig. Økonomisk sett er dette langt alvorligere enn fall i gassutvinningen, da oljen er mer verdt.

Når jeg tidligere har skutt ned myndighetenes håpløse illusjoner om framtidig gassproduksjon, har jeg anslått at salgsuttaket ville toppe seg et sted rundt 110 mill. kubikkmeter standard oljeekvivalenter (110 mrd. kubikkmeter gass), og at dette kanskje kunne skje allerede i 2011.

Har jeg vært for optimistisk?

Fjorårets salgsvolum endte på 106,3 mill. kubikkmeter soe. Hvor stort årets produksjonsfall blir avhenger av de to gjenværende månedene, men med 81,2 mill. kubikkmeter etter ti måneder, er det liten grunn til å tro at årets uttak vil passere 100 mill. kubikkmeter.

Direktoratets årsprognose, lansert i januar, anslo en årsproduksjon i 2011 på 109,1 mill. kubikkmeter. Merk desimalen. De ligger an til å bomme med 8-10 pst., nær sagt som vanlig.

Hovedårsaken er imidlertid ikke ressursskvis, men den økonomiske krisa i Europa. Men det henger jo sammen. Det er energiknapphet og dermed høye priser som kveler den kapitalistiske økonomien. Rent teknisk kunne norsk gassproduksjon vært høyere, for å si det slik, men gassprodusenter er ikke de første som opplever at verden ikke består av teknikk aleine.

Produksjonsreduksjonen i 2011 er gjennomført ved struping av Troll, Norges største gassfelt, som i år ligger an til å produsere ca. 8 mill. kubikkmeter soe mindre enn
i fjor, ifølge Statoil i påvente av bedre priser. Vel, blir de bedre?

De største gassfeltene på norsk sokkel er disse (produksjon i 2010 i mill. kubikkmeter soe):

                           
Den realøkonomiske krisa i Europa er bare i startfasen, og det er liten grunn til å forvente økende betalingsevne og etterspørsel etter det være seg naturgass eller noe som helst annet.

Alternativet for Statoil er å prioritere volum framfor pris. Det er dårlig økonomi, og med dagens markedssituasjon vil det å pøse ut mer gass trolig føre til et regelrett prissammenbrudd. Norsk petroleumsvirksomhet er avhengig av høye priser.

Hvordan ser så ressursituasjonen ut når det gjelder norsk gass? Ifølge direktoratet var det samlet 1 638 mill. kubikkmeter soe gass i de produserende felta på norsk sokkel ved siste årsskifte. Det er en sannhet med store modifikasjoner.

Med et uttak på snaut 100 mill. i år og en tilførsel i løpet av 2011 på ca. 20 mill. kubikkmeter, vil reservene være nedtappet til ca. 1 560 mill. kubikkmeter ved kommende årsskifte. Av dette utgjør Troll aleine 920 mill. kubikkmeter.

Ifølge direktoratet ligger ca. en tredel eller 440 mill. kubikkmeter soe av Trolls totale utvinnbare gassreserver i Troll Vest. Disse skal ifølge Statoil først fases inn fra 2024 gjennom prosjektet Troll 3, når mesteparten av oljen i Troll Vest er tatt ut.

Det vil si at reelle produserende reserver i Troll fra årsskiftet bare er på 920 minus 440 = 480 mill. kubikkmeter, og de totale produserende norske gassreservene på
1 120 mill. kubikkmeter. Et årlig salgsvolum på 100 mill. kubikkmeter gir et forhold mellom reserver og produksjon på vel 11 år.

Her må tilføyes at det i motsetning til for oljens vedkommende er stor forskjell på netto- og bruttouttak av gass.

De produserende gassreservene skal i tillegg til salgsvolumet opprettholde et sirkulerende injeksjonsprogram på ca. 40 mill. kubikkmeter årlig. I tillegg kommer fakling og drift av installasjonene på minst 5 mill. kubikkmeter.

Legger vi til dette, har vi en r/p på 7-8 år.

Sjøl om gassfelt gjerne har en flatere produksjonskurve enn oljefelt, er det innlysende at Troll ut fra et volum på 480 mill. kubikkmeter ikke kan opprettholde et uttak på 28-30 mill. kubikkmeter årlig fram til 2024.

Ormen Lange ligger an til å produsere 22 mill. kubikkmeter i år, og vil ifølge direktoratets tall ha ca. 224 mill. kubikkmeter igjen ved årsskiftet. Det gir en r/p på vel 10 år, så her ligger det an til store fallrater langt tidligere enn for Trolls vedkommende.

Åsgard får i år en produksjon tilsvarende fjorårets, og vil ved årsskiftet dermed ha en r/p på 77 : 12 = 6,4 år. Kraftig produksjonsfall i vente. I Sleipner vil det fra årsskiftet være igjen under 17 mill. kubikkmeter, og et årlig uttak på 8 mill. taler for seg sjøl. Det ville ha tømt feltet i løpet av 2 år, om det ble opprettholdt. Kvitebjørn vil inneholde ca. 60 mill. kubikkmeter ved årsskiftet, og vil også gå i fall om få år.

Norsk rørgass går til Europa, og er låst til og avhengig av dette markedet.

Ca. 5 prosent av norsk gassproduksjon består av nedfrosset, flytende gass, LNG (Liquefied Natural Gas). Det er Snøhvit-gassen som prosesseres på Melkøya og fraktes ut på kjøl. LNG er meget dyr gass, og har i dagens markedssituasjon sine egne problemer å hanskes med.

Opprinnelig skulle halvparten av denne gassen, 2,4 mill. kubikkmeter/år, gå til USA. USA er fortsatt verdens største gassimportør (foran Tyskland og Japan), men økonomisk krise og en viss økning i innenlandsk produksjon har ført til at USA fortsatt greier seg med billig canadisk rørgass, sjøl om den også minker i volum.

Milliardinvesteringer i LNG-terminaler i Golf-området har vært bortkastet.

Ifølge Fakta-heftet 2011 eksporterte Norge i 2010 fortsatt ca. 0,9 mill. kubikkmeter soe LNG til USA. Det må ha skjedd med store tap som Statoil har fått sminke vekk i sine internregnskaper. Gassprisen i USA er fullstendig på trynet i forhold til Europa, for tida under en tredel.

På den andre sida: Hva tilsier at Europa på sikt er i stand til å betale en langt høyere gasspris enn USA?

Den andre store kontraktshaveren for LNG fra oppstart av Snøhvit befant seg i Spania. Spanias økonomi er heller ikke nettopp en garantist for langsiktighet. Hvor lenge kan et land på konkursens rand kjøpe hvor mye av Europas dyreste gass?

I kjølvannet av Fukushima og utslått atomkraft er det forsøkt eksportert Snøhvit-LNG til Japan. Japan er ikke tilknyttet et internasjonalt rørgassnett, og er derfor avhengig av LNG i sin gassforsyning. Japan har heller ingen egen oljeproduksjon.

De høye energikostnadene er hovedårsak til at Japan, verdens tredje største økonomi, med 200 pst. av BNP har historiens største statsgjeld etter USA. Det er bare et tidsspørsmål før også denne gjeldsøkonomien kollapser. Imens er det billigere for Japan å kjøpe LNG fra Midtøsten enn fra Barentshavet.

Samlet ligger norsk petroleumsproduksjon nå an til å havne et sted rundt 210 mill. kubikkmeter soe i 2011. I de mest bisarre offentlige langtids-"prognoser" som noensinne er utgitt, anslår oljedepartementet i årets petroleumsmelding at resultatet vil bli ca. 230 mill. kubikkmeter.

De tryner med 10 pst. allerede fra start. Ikke helt lovende, får en si, men det er dessverre småtteri av hva som vil måtte komme.