- Vi har mistet byen vår. Georgierne er som nazistene, de dreper
sivile, kvinner og barn med tungt artilleri og raketter, sa 28 år
gamle Sarmat Lalijev, som flyktet fra Tskhinvali til Dzava, en landsby
nær grensen til Russland. Andre øyenvitner fortalte om at
flyktningekolonnene var blitt beskutt av snikskyttere på veiene.
Hvor ble det egentlig av dette helvete i vestlige medier?
Et tilbakeblikk på nyhetsdekningen viser at det var uten eller av
totalt underordnet interesse, og det fins overhode ikke med i vestlige
offisielle politiske uttalelser om situasjonen. Resultatet er en
uhyrlig skjevhet i virkelighetsoppfatningen.
Først når russerne går inn for å få en slutt på en
folkemordliknende situasjon, får vestlige medier og politikere vann på
mølla. Russiske angrep er utelukkende rettet mot militære mål, men
noen sivile tap viser seg dessverre ikke til å unngå.
I russisk tilfelle er det snakk om mangel på presisjon, på georgisk
side handler det utvilsomt om målrettet terror mot sivile. En slik
mangel på russisk presisjon i den militært viktige byen Gori blåses
unisont opp i medienes propagandafelttog for å "dokumentere"
omfattende russisk brutalitet.
Gori stod sentralt i den georgiske oppmarsjen mot Sør-Ossetia. For
bare en måneds tid siden drev amerikanske militære instruktører
kampopplæring av georgiske styrker på en base de hadde nettopp her -
styrker som noe seinere fikk praktisere sin nye lærdom mot sivile i
Tskhinvali.
Det var hit det norske statsfinansierte feltsykehuset opprinnelig
skulle sendes, åpenbart som hjelpetropp for de georgiske styrkene. Nå
er det visst som følge av krigens gang mer usikkert hvor det havner,
men det er ikke usikkert hvilken side de norske myndighetene står på
også når det gjelder humanitær hjelp - slik det ikke var det i
Jugoslava-krigen, eller så langt tilbake som i Korea-krigen.
Ruinerte, flyktende sør-ossetere kan se langt etter norsk og annen
vestlig støtte, slik de fleste flyktningene under Balkan-krigene kunne
det. De havnet nemlig i det demoniserte Serbia, og da fikk humanitære
hensyn fare.
Vesten har rustet opp galningen i Tblisi. Georgias "forsvarsbudsjett"
er i løpet av de siste årene økt fra 30 millioner til 1 milliard
dollar, ifølge Russlands ambassadør i Norge. Her begynner vi å øyne
det virkelige ansvaret for den nye katastrofen i Kaukasus, men det er
det ingen interesse for.
I dag hadde VG-Nett en overskrift som lød "Russland avviser fred".
Hva slags "fred" er det Russland avviser?
Det er et totalt ensidig, vestlig forslag utarbeidet av Frankrikes
høyre-regjering, og som ikke sier ett ord om det georgiske militære
overfallet, som ikke krever georgiske tropper ut av Sør-Ossetia, og
som ikke gir sør-osseterne den minste garanti mot nye georgiske
overfall.
Dette er ikke et fredsforslag. Det er en oppskrift på fortsatt
terror mot og fordrivelse av sør-osseterne.
De norske myndighetenes uttalelser er som ventet et ekko av
Washington:
- Russisk bombing og militæraksjoner inne på georgisk territorium er
helt uakseptabelt og må opphøre, sier Jonas Gahr Støre. Folkemord på
sør-ossetere er med andre ord ikke "helt uakseptabelt", og det må
heller ikke opphøre, ifølge de "rødgrønne".
- USA fordømmer Russlands militære aksjoner i Georgia. Russland har
invadert en suveren stat og truer en demokratisk regjering valgt av
landets folk. Handlingen er uakseptabel, uttalte USAs president George
Bush mandag.
Jugoslavia er glemt av mannen som for tida driver
krigshandlinger over store deler av kloden, og som bl. a. står med
nesten 200 000 soldater og blod til opp over albuene i Irak og
Afghanistan.
Jugoslavia betyr Sørslavia. På russisk heter Sør-Ossetia
Jugo-Ossetia.
Det ville være naivt å avskrive Georgias angrep på Sør-Ossetia som
en enkelt gal manns verk, slik det passer visse kretser å avfeie
Hitler som en ensom galning. Mikael Saakashvili og hans kriminelle
gjeng er til sjuende og siste lakeier som danser etter Washingtons
pipe.
Han er installert i et strategisk sett meget viktig land i Kaukasus,
som bl.a. fungerer som transittland for olje og gass fra området ved
Det kaspiske hav til vest.
BTC-ledningen kan frakte inntil 1 mill. fat olje i døgnet fra Baku
i Aserbajdsjan via Tblisi til Ceyhan i Tyrkia. Det er verdens nest
lengste oljeledning, og det er den eneste i området som er kontrollert
av vestlige oljeselskaper og som ikke krysser russisk eller iransk
territorium.
Georgia ligger også nær Iran, en av Washingtons hovedfiender i
dagens verden, og kan tjene som base ved krig eller andre aksjoner mot
dette landet. Vesten presser på for sterkere sanksjoner mot Iran på
grunn av landets atomprogram. Israel vil gå til krig mot Iran, det
samme vil de verste haukene i Washington. De er stagget til nå, men
for hvor lenge?
Det er min overbevisning at dagens utvikling i Georgia også må sees
i en slik større strategisk sammenheng.
