Gjøa er den første
helelektrifiserte flytende plattformen på norsk sokkel. Ifølge
Statoil skal dette spare verden for 250 000 tonn CO2-utslipp i året.
Det forutsetter at strømmen leveres fra rein, norsk vannkraft.
Oljen og gassen som leveres fra Gjøa kommer årlig til å slippe ut
mer enn 20 ganger så mye CO2 som Statoil hevder innspares ved
helelektrisk drift. Om noe av gassen ble brukt til å drive
plattformen, ville det bety null i klimasammenheng.
Den vannkrafta som går til å drive Gjøa og utvinne olje og gass, kan
i hvert fall ikke eksporteres til Europa som erstatning for
forurensende kullkraft. Dette, som ellers pleier å være et
paradenummer, ser ikke ut til å være en del av regnestykket.
Gjøa er et knøtt lite oljefelt. Det inneholder ifølge
oljedirektoratets ressursdatabase 10 millioner kubikkmeter utvinnbar
råolje, vel en månedsproduksjon på sokkelen, og 34 mrd. kubikkmeter
gass, tilsvarende vel 3 måneders norsk gassproduksjon på dagens nivå.
Feltet har likevel et strømforbruk
tilsvarende 15 000 - 20 000 husstander.
Som vi har sett av vinterens kraftsituasjon, er det ingen selvfølge
at det er norsk vannkraft som vil gå til plattformene. Sokkelen er fortsatt en gigantisk netto energileverandør i
verdensmålestokk. Likevel er den paradoksalt nok i ferd med å bli en
ny pressfaktor på norsk vannkraft.
Det er planlagt og ønsket
politikk.
Ormen Langes landanlegg i Møre og Romsdal er ett av landets største
vannkraftsluk. Dette visste politikerne den dagen det ble besluttet
at anlegget skulle drives med strøm fra nettet.
Sjøl om elkraftbalansen fortsatt er positiv for Norges
vedkommende, vil kraftbehovet ved en eventuell omfattende
elektrifisering av sokkelen være så formidabelt at det vil kunne snu
opp ned på hele situasjonen, slik at Norge ender opp som
nettoimportør av "skitten" kullkraft. Hvor blir det da av "klimagevinsten"?
Vi får trøste oss med at tida er
altfor knapp til at en slik galskap
kan settes ut i livet.
Priskonsekvensene av en sjuk kraftpolitikk har vi allerede sett mer
enn nok av. Elektrifisering av sokkelen er å planlegge for nye
prissjokk. Og vær trygg på at det er skattebetalerne som får svi.
Men det er når vi ser på resultatet av Gjøas aktivitet at den
såkalte "klimapolitikken" virkelig blir latterlig. For hva skal den
klimavennlige vannkrafta brukes til?
Til å utvinne 10 millioner tonn råolje, som tilsvarer utslipp av
30 millioner tonn CO2. 34 mrd. kubikkmeter gass tilsvarer
utslipp av 80 mill. tonn CO2. Samlet: 110 mill. tonn CO2 i
løpet av Gjøas levetid.
Vannkrafta er bare "rein" til den når Gjøa. Deretter blir den meget
"skitten".
Antar vi at Gjøa opererer i 20 år, og hele tida drives av vannkraft,
vil 5 mill. tonn CO2 være "innspart". Det er under 5 prosent av det
som vil bli pumpet ut i atmosfæren ved at olje og gass fra
miljøvennlige, vannkraftdrevne Gjøa brennes - i utlandet.
Greitt. La oss akseptere den diskutable påstanden at redusert
gasseksport fra Gjøa ville ha blitt erstattet av kullkraft i
utlandet. Kanskje hadde den ikke blitt erstattet av noe som helst?
Men uansett:
Er et nettoutslipp på 105 mill. tonn CO2 en lettelse for verdens
klima? Hvor holbergsk går det an å bli i argumentasjonen?
Klimapolitikk har aldri vært noe annet enn en bløff. Et påskudd for
helt andre formål.
Alternativet til elektrifisering var at en meget liten del av gassen
på Gjøa ble brukt til å drive gassturbiner for å dekke plattformens
kraftbehov, i stedet for å selges til utlandet og brennes der,
vanligvis uten noen form for rensing.
Miljøeffekten av dette ville bli praktisk talt null. Men hva som er
langt viktigere - politikerne ville miste et sentralt instrument til
å påtvinge norske forbrukere stadig sjukere strømpriser.
---
Og
her har vi så NTBs,
energiministerens og det offisielle Norges syn på saken. Lever vi på
samme klode?
