|
Fortidskoloss uten
framtid

Dagens flytende palasser er fortidskolosser fra den billige oljens tid,
og er ikke liv laga lenger enn hva staten har oljepenger å kaste
bort.
Av Jan Herdal
Publisert 14. april 2011
Multimillionær
Trygve Hegnar har dratt i land et helt jordbruksoppgjør aleine. I
dagens statskasse sitter pengene løst, bare de går til Oslo Vest. I
distrikta legges fødestuene ned.
De flytende palassene som av merkestrategiske grunner fortsatt kalles
"Hurtigruta" drives i dag primært som et kommersielt cruiseselskap, og
har fint lite med hverdagslogistikken langs kysten å gjøre. Noen
ganger befinner fartøyene seg på den andre sida av kloden.
I
noen korte sommermåneder fylles de opp av turister langs norskekysten.
Resten av året går kolossene stort sett tomme. For lokalbefolkningen har
det daglige anløp i hovedsak symbolsk og psykologisk betydning.
Det kan for så vidt være viktig nok, men det blir dyr terapi og dårlig
prioritering.
Med en årlig statsstøtte på over 600 mill. kroner (i 8 år framover)
blir hver eneste tur Bergen/Kirkenes nå trolig subsidiert med langt
innpå en million kroner. Det kunne distriktene fått mye god
kommunikasjon for.
Men er det nok for "Hurtigruta" som uten anførselstegn i sin
tid var en viktig frakter for kystens folk? Neppe.
Kolossene er drivstoffsluk. Bunkerskostnaden for hurtigrutedelen er
vel med dagens oljepris på anslagsvis 400 mill.
kroner årlig, over halvparten av personalkostnadene, og ca. en halv
million kroner
pr. tur Bergen/Kirkenes.
Dagens oljepris er trolig allerede i ferd med å sprenge både cruise-
og rutebudsjettene i selskapet. Snart er det tid for å be staten om
enda mer penger. Det koster å opprettholde symbolvirksomhet som alle
veit er uten framtid. Den hører fortida - den billige oljens tid -
til.
De som styrer staten besetter toppen i en av Johan Galtungs
berømmelige pyramider. Trygve Hegnar en annen. Der oppe ser de som
kjent bare hverandre. En slik stat er ute av stand til å prioritere
til folkets beste.
Her er en
annen pyramidespiller fra Oslo-gryta
som ganske sikkert kommer til å få sine statlige millioner. Det er
helt avgjørende for freden
i verden at eksstatsministrer og krigsforbrytere av typen Kjell Magne
Bombevik fortsetter
å heve millionlønn fra statskassen.
Av avisa Nationens inntekter på snaut 70 millioner kroner i 2010
utgjorde statsstøtte nesten 25 millioner, men avisas ledelse er
strålende fornøyd fordi de uten
statsstøtte bare ville ha tapt 20 millioner kroner.
Også Nationen er gammel merkevare som ansees for fin til å dø.
Avisas opplag er i fritt fall, og har vært det i lang tid, men
heldigvis er den del av et system hvor lesere ikke spiller noen rolle.
Bedriften er, i likhet med f. eks. nynorskavisa Dag og Tid, lokalisert
så nær Oslo sentrum som det er mulig å komme.
Hvor lenge kan galskapen pågå?
|