|
I
Pentagons nett
Sjølskudd: Euroen er allerede
historisk svak i forhold til dollar. EU-politikernes svar er å skyte
seg i foten med en oljeboikott av Iran.
Av Jan Herdal
Publisert 5. februar
2012
EU-systemet er nå så råttent og korrupt at det ikke bare trakker på
egen befolkning. Det er også ute av stand til å ivareta de mest
grunnleggende egeninteresser i forhold til USA.
Politikerne består av
kloninger av typen Jonas Gahr Støre. Fjernstyrt fra Pentagon, i likhet
med mediene. Uhyggelig. USAs Mind Control Program må være historiens
mest vellykkede.
Ikke i forhold til
verdens befolkning, men i forhold til maktapparatet. Det er demokrati,
det. Kontrollér de som teller.
Her er en del
psykologi inne i bildet, men det kan noteres at før helga nådde
spriken mellom oljeprisen i USA og Europa på nytt et toppnivå, slik
det var under Libya-krigen. Brent
på London-børsen har igjen passert 114 dollar fatet. I USA holdt oljeprisen seg
under 97 dollar.
En hovedårsak er
utvilsomt at USA har lyktes med å overtale den korrupte
overklasseklikken som dirigerer EU til å godta en oljeboikott av Iran.
USA har ikke kjøpt
olje av Iran siden prestestyret ble innført. EU samlet er derimot
Irans nest største kunde, etter Kina. Det er EU som taper på dette. I
dagens økonomiske krise har EU helt enkelt ikke råd til slik
ekstravaganse. Oljesituasjonen er mer ann alvorlig nok fra før.
USA kan lene seg
tilbake, og glede seg over en styrket petrodollar.
Pentagons utsendte via
TV2 forteller oss hvor vanskelig det er å være iraner nå. Det har
sikkert mye for seg. Men også Irans ledere har et poeng når de sier at
dette kan bli verre for EU enn for Iran.
De EU-land som
importerer mest olje fra Iran er de som allerede er mest kriserammet -
Spania, Italia, Hellas.
I dagens marked vil
det neppe være vanskelig for Iran å selge de vel
500 000 fat i døgnet som i dag går til EU-land til bl. a. et Asia som
skriker etter olje. For EU å finne erstatning er langt verre.
I hovedsak som følge
av krise og redusert forbruk, samt en viss økning i egenproduksjonen,
var USAs importandel av råolje i følge API på
vel 53 prosent i oktober. Det
er mer enn nok, men i det minste noe lavere enn gjennomsnittet de
seinere åra.
EU er langt verre
stilt. Det importerer allerede 90-95 prosent av oljen, om EØS-landet
Norge holdes utenfor, og situasjonen blir verre nær sagt for hver dag
som går.
Britannia er EUs
eneste vesentlige oljeprodusent. Utvinningen har falt fra 2,8 til 1,3
mill. fat døgnet i løpet av de siste 10 år. Fallet er irreversibelt,
og vil fortsette. Under sist sommers vedlikeholdssesong var nivået en
periode helt nede på 0,7 mill. fat. Snittet for 2011 er ca. 1 mill.
fat i døgnet.
Dette har økonomiske
konsekvenser for Britannia, men rammer selvsagt også EUs
energisikkerhet. Også for Norge, som er en av EUs største og politiske
sett sikreste oljeleverandører, er produksjonsfallet vedvarende og
irreversibelt. Utvinningen er nesten halvert fra toppen i 2000, og
bare i 2011 var produksjonsfallet på snaut 7 prosent.
Oljeinstallasjonene på
britisk sokkel er generelt i dårlig forfatning. Mindre uhell skjer
stadig. En større katastrofe kan inntreffe når som helst. Det er
anslått at utrangering av installasjoner vil koste selskapene 250 mrd.
kroner de neste 20 åra.
Ikke bare Norge, men
oljeland generelt eksporterer stadig mindre olje, slik det framgår av
Energy Export Databrowser. Kjøperne
har ikke lenger fritt valg på øverste hylle.
EUs oljeboikott av
Iran skal ikke iverksettes før i juli. Vedtaket inneholder også noen
valne klausuler om at USA først må påvise at det fins alternativ olje
tilgjengelig på verdensmarkedet. Det er følgelig fortsatt rom for et
visst diplomati.
Priskonsekvensene for
Europa er allerede merkbare, men det er trolig for mye å vente at
marionettene skal ta til vettet. De dingler hjelpeløse i sine tråder,
og befolkningens ve og vel betyr ingenting.
Vesten har i snart et
år ført ukonvensjonell krig mot Syria, ved hjelp av spesialstyrker
inne i Syria og et verdensomspennende propagandaapparat, med sikte på regimeskifte,
og med like forferdelige konsekvenser for sivil-befolkningen som NATOs
krig i Libya, et annet medlem av "ondskapens akse".
Gjett hvem som styrer
"opprøret". USAs utenriksminister Hillary Clinton kan ganske enkelt
bestille en "massakre" i Homs nøyaktig timet til behandlingen i FNs
sikkerhetsråd. Propagandamessig er det Kosovo om igjen.
Endelig har Russland
og Kina satt foten ned i FN for dette kyniske spillet. La oss håpe det
bare er begynnelsen.
|
