|
En myte segner om

Så enkelt er det: Når skog får stå i fred, binder den CO2. Når
skog hogges og brennes, frigjøres CO2 til atmosfæren.
Av Kåre Wahl,
Hammerfest
Publisert 24. mars 2011
De
fleste vitenskapsmenn mener at den globale oppvarminga skyldes
menneskenes utslipp av CO2, karbondioksid. Denne gassen ligger som et
ullteppe rundt Jorda og hindrer varme i å stråle ut.
I Norge vil man redusere
utslippene av CO2 ved å la biler bruke biodiesel og bioetanol i stedet
for vanlig diesel og bensin. Biobrenslet skal produseres av trevirke.
Norske Skog har planer om å bygge en fabrikk ved Hønefoss.
Partier av alle farger
og alle slags miljøorganisasjoner har flagget denne saken. Mest
høyrøstet har miljøvernminister Erik Solheim og Bellona-leder Frederic
Hauge vært. Da regjeringa for litt siden skulle legge en avgift på
5 øre på biodiesel, ble det et politisk rabalder av de sjeldne.
Avgifta var et enestående eksempel på miljøfiendtlig politikk, het
det. I kongeriket Norge synes svært få å ha hatt motforestillinger mot
biodrivstoffets fortreffelighet.
Sjøl har jeg i 4 år i
diverse aviser fremmet følgende resonnement:
Anta at et tre har en
levetid på 100 år. Da vil treet ved fotosyntese fjerne karbondioksid
fra atmosfæren i 100 år. Når treet brekker ned, vil det etter en tid
gå i forråtnelse. Da vil karbondioksiden gå tilbake til atmosfæren.
Dette er et kretsløp som tar drøyt hundre år, avhengig av hvor lang
tid forråtnelsen tar.
Alternativt kan treet
hugges etter 50 år og gå til produksjon av biodiesel som i praksis
blir brent opp i en motor i løpet av et år. Da har to ting skjedd. Det
ene er at treets fotosyntese er forkortet med 50 år. Det andre er at
utslippet av karbondioksid bundet i treet blir framskutt med drøyt
50 år i forhold til om treet hadde fått stå i fred.
Dette forstås kanskje
bedre hvis man sammenligner med produksjon av bioetanol ut fra
sukkerplanter. En slik plante vokser, dør og råtner i løpet av et år.
Sukkeret kan gjæres, destilleres og forbrennes i løpet av et år. CO2
fjernes altså fra og tilbakeføres til atmosfæren i løpet av ett år
enten planten råtner eller bioetanolen brennes i en motor. Det vil
være miljø-vennlig sammenlignet med bruk av bensin som bare gir
tilførsel av CO2.
Konklusjonen på dette er
at det et bedrag å si at bruk av biodrivstoff produsert av trevirke
vil være miljøvennlig med virkning fra i dag. Det vesentlige er at
utslippet av CO2 bundet i treet vil bli framskutt i drøyt 50 år. Dette
må sees i sammenheng med at regjeringas klimamål er at Norge skal være
karbonnøytralt innen 2050.
Dette eksempelet skal få
fram det vesentlige. Det kan selvfølgelig nyanseres. Det er ingenting
i veien for å bruke hogstavfall og gamle trær til produksjon av
biodrivstoff. Men da blir det også snakk om små volumer og høye
priser, altså liten gevinst.
Dette resonnementet vil
være forståelig for elever i første klasse på videregående skole som
har lest naturfag. Våre politikere har tydeligvis ikke fulgt med i
timene.
Jeg har i denne tida
regnet med å få tilsvar så ørene flagret, men jeg har ikke hørt et
pip. Tausheten har vært et øredøvende akkompagnement til
hallelujaropene om biodrivstoff.
Desto gledeligere var
det å lese en rapport fra Klima- og forurensings-direktoratet som
nettopp er gitt ut. Her står det at for å få mest mulig fjerning av
CO2 fra atmosfæren, er det best å la skogen stå, eventuelt stimulere
til økt vekst. Hogst til produksjon av biobrensel er et blindspor.
Forskeren Bjart
Holstmark ved Statistisk sentralbyrå har sammen med tre andre forskere
regnet på dette og funnet ut at produksjon av biodiesel ut fra
trevirke vil øke Norges netto CO2-utslipp i det meste av dette
århundret, ikke redusere det.
Det synes som om myten
om biodiesel produsert av trevirke nå står for fall. Forhåpentligvis
går myten om el-bilen snart samme veien.
---
Kommentar fra oljekrisa. no
Kåre Wahl og undertegnede er veldig enige om biodrivstoff. Hilde Ely-Astrup
har imidlertid en meget interessant kommentar til en
artikkel om karbonopptak i en
publikasjon fra Norsk Institutt for skog og landskap som jeg ønsker å
hitsette:
"Det er riktig at når tømmer brenner opp frigjøres alt det karbonet
som er bundet i trestokken. Når treet råtner, derimot, noe som kan
ta over 30 år, blir karbonet tatt opp av sopp og diverse
mikroorganismer og bidrar til økning av karbonmengden i jorda.
Disse to nedbrytingsprosessene er svært forskjellige og det er
faktisk feil å kalle den siste en karbonkilde. Mikrolivet i jorda er
viktig for god vekst av nye trær og planter, og på denne måten blir
en naturskog aldri til en karbonkilde.
I Norge har vi mange steder så fuktig skogbunn at opptaket av
karbon vil øke i ”all” framtid. Naturskog vil derfor fungere som et
stort karbonlager der CO2 ikke slipper ut."
Norsk skog som råtner i en naturlig syklus tilfører ikke atmosfæren
CO2
i det hele tatt, og mange steder vil skogbunnen kunne fungere som et
økende karbonlager til nærmest evig tid!
Vi har med andre ord enda mer rett enn vi har visst til nå.
Det bør kanskje tilføyes at jeg på ingen måte mener at skogen ikke
skal drives i Norge, og jeg er for min del høyst usikker på hvor
alvorlig problem "menneskeskapt" CO2 egentlig er. Men la oss i det
minste være ærlige om hva skogsdrift av alle typer innebærer.
Jan Herdal |