Tilbake til forsida

En myte segner om

Så enkelt er det: Når skog får stå i fred, binder den CO2. Når skog hogges og brennes, frigjøres CO2 til atmosfæren.

Av Kåre Wahl, Hammerfest
Publisert 24. mars 2011

De fleste vitenskapsmenn mener at den globale oppvarminga skyldes menneskenes utslipp av CO2, karbondioksid. Denne gassen ligger som et ullteppe rundt Jorda og hindrer varme i å stråle ut.

I Norge vil man redusere utslippene av CO2 ved å la biler bruke biodiesel og bioetanol i stedet for vanlig diesel og bensin. Biobrenslet skal produseres av trevirke. Norske Skog har planer om å bygge en fabrikk ved Hønefoss.

Partier av alle farger og alle slags miljøorganisasjoner har flagget denne saken. Mest høyrøstet har miljøvernminister Erik Solheim og Bellona-leder Frederic Hauge vært. Da regjeringa for litt siden skulle legge en avgift på
5 øre på biodiesel, ble det et politisk rabalder av de sjeldne. Avgifta var et enestående eksempel på miljøfiendtlig politikk, het det. I kongeriket Norge synes svært få å ha hatt motforestillinger mot biodrivstoffets fortreffelighet.

Sjøl har jeg i 4 år i diverse aviser fremmet følgende resonnement:

Anta at et tre har en levetid på 100 år. Da vil treet ved fotosyntese fjerne karbondioksid fra atmosfæren i 100 år. Når treet brekker ned, vil det etter en tid gå i forråtnelse. Da vil karbondioksiden gå tilbake til atmosfæren. Dette er et kretsløp som tar drøyt hundre år, avhengig av hvor lang tid forråtnelsen tar.

Alternativt kan treet hugges etter 50 år og gå til produksjon av biodiesel som i praksis blir brent opp i en motor i løpet av et år. Da har to ting skjedd. Det ene er at treets fotosyntese er forkortet med 50 år. Det andre er at utslippet av karbondioksid bundet i treet blir framskutt med drøyt
50 år i forhold til om treet hadde fått stå i fred.

Dette forstås kanskje bedre hvis man sammenligner med produksjon av bioetanol ut fra sukkerplanter. En slik plante vokser, dør og råtner i løpet av et år. Sukkeret kan gjæres, destilleres og forbrennes i løpet av et år. CO2 fjernes altså fra og tilbakeføres til atmosfæren i løpet av ett år enten planten råtner eller bioetanolen brennes i en motor. Det vil være miljø-vennlig sammenlignet med bruk av bensin som bare gir tilførsel av CO2.

Konklusjonen på dette er at det et bedrag å si at bruk av biodrivstoff produsert av trevirke vil være miljøvennlig med virkning fra i dag. Det vesentlige er at utslippet av CO2 bundet i treet vil bli framskutt i drøyt 50 år. Dette må sees i sammenheng med at regjeringas klimamål er at Norge skal være karbonnøytralt innen 2050.

Dette eksempelet skal få fram det vesentlige. Det kan selvfølgelig nyanseres. Det er ingenting i veien for å bruke hogstavfall og gamle trær til produksjon av biodrivstoff. Men da blir det også snakk om små volumer og høye priser, altså liten gevinst.

Dette resonnementet vil være forståelig for elever i første klasse på videregående skole som har lest naturfag. Våre politikere har tydeligvis ikke fulgt med i timene.

Jeg har i denne tida regnet med å få tilsvar så ørene flagret, men jeg har ikke hørt et pip. Tausheten har vært et øredøvende akkompagnement til hallelujaropene om biodrivstoff.

Desto gledeligere var det å lese en rapport fra Klima- og forurensings-direktoratet som nettopp er gitt ut. Her står det at for å få mest mulig fjerning av CO2 fra atmosfæren, er det best å la skogen stå, eventuelt stimulere til økt vekst. Hogst til produksjon av biobrensel er et blindspor.

Forskeren Bjart Holstmark ved Statistisk sentralbyrå har sammen med tre andre forskere regnet på dette og funnet ut at produksjon av biodiesel ut fra trevirke vil øke Norges netto CO2-utslipp i det meste av dette århundret, ikke redusere det.

Det synes som om myten om biodiesel produsert av trevirke nå står for fall. Forhåpentligvis går myten om el-bilen snart samme veien.

---

Kommentar fra oljekrisa. no

Kåre Wahl og undertegnede er veldig enige om biodrivstoff. Hilde Ely-Astrup har imidlertid en meget interessant kommentar til en artikkel om karbonopptak i en publikasjon fra Norsk Institutt for skog og landskap som jeg ønsker å hitsette:

Norsk skog som råtner i en naturlig syklus tilfører ikke atmosfæren CO2
i  det hele tatt, og mange steder vil skogbunnen kunne fungere som et økende karbonlager til nærmest evig tid!

Vi har med andre ord enda mer rett enn vi har visst til nå.

Det bør kanskje tilføyes at jeg på ingen måte mener at skogen ikke skal drives i Norge, og jeg er for min del høyst usikker på hvor alvorlig problem "menneskeskapt" CO2 egentlig er. Men la oss i det minste være ærlige om hva skogsdrift av alle typer innebærer.

Jan Herdal