Hva gjør man når landets størster demagoger er på parti med sannheten i en enkeltsak? Ser en annen vei, eller mobiliserer all sin arroganse og holder fast ved for lengst avslørt løgnpropaganda?

Slikt straffer seg. Folk er ikke idioter. Hva med å si: - Gudskjelov, vi tok feil. Nå må vi gjøre alt vi kan for å få alle realiteter på bordet. Upartisk. Saklig. Faktarettet.

De som står klar til å overta når de rødgrønnes løgner ikke virker lenger, er om mulig enda større løgnere og demagoger. Dette er hva folket i et borgerlig "demokrati" har å velge mellom. Noen kaller Stoltenberg og kompani for sosialister. Mer feil kan det ikke bli. Det fins ingen venstreside i Norge.

Klimasvindelen er avslørt og utbrukt. Et bra bevis på det er at regjeringas klimamelding nå er utsatt ett år. Virkeligheten trenger seg på. Det trengs tid til å justere propagandaen noen hakk. Sannhet blir det uansett ikke snakk om. Til det er det investert for mye politisk prestisje i sjarlataneriet.

Det er nå 11 år siden den globale oppvarminga tok slutt. FNs klimamodeller har allerede feilet. Vinterens kuldebølge over store deler av den nordlige halvkule vil mose prognosene ytterligere. Nå er det bare maktmisbruk, mediemonopol og ensretting som kan berge stumpene.

Den største "klimagassen" er vanlig vanndamp.

Al Gore og FNs klimapanel (IPCC) fikk Nobels fredspris i 2007.  IPCC la fram drastisk nye konklusjoner og de reine dommedagsprofetier om global oppvarming i sin fjerde hovedrapport samme år. Det var da ca. 8 år siden oppvarminga hadde flatet ut.

Konklusjon: Fiktive tiltak (klimakvoter og biodrivstoff) mot en fiktiv trussel. Kan det bli verre? Potemkins kulisser blir ærlig entreprenørvirksomhet i sammenlikning.

Både Al Gore og lederen for FNs klimapanel Rajendra Pachauri er blitt mangemillionærer på sine egne forslag. De har i aller høyeste grad personlig økonomisk interesse av å holde sirkuset i gang. Demagogene profterer grovt økonomisk på sin egen svindel, ikke minst gjennom FN-systemet. Hvis verden hadde vært et demokratisk sted, ville de ha blitt trukket til ansvar for dette.

Burde det ikke snart ringe en bjelle eller to også i et erkereaksjonært norsk politisk landskap? Hvor lang tid og hvor mange fakta trengs for en realitetsjustering?

FNs klimamodeller fanger ikke opp naturlige årsaker til klimaendringer, av typen jordrotasjon og solflekkaktivitet. Det er ikke tilfeldig. En erkjennelse av dette river nemlig grunnen under hele klimapolitikken, som er utpekt til det kapitalistiske politiske etablissementets store glansnummer.

Det som skulle vinne tilbake tapt troverdighet.

Etablissementet er nå tvunget til å endre retorikk. Det må ha vært et møte på bakrommet. Eller noen eposter som har flakset hit og dit. Nå heter det brått klimaendringer, og ikke global oppvarming. Taktisk retrett. PR-byråer på høygir.

Men med denne retorikkendringen nedskrives også menneskeskapt CO2 som klimafaktor, og gigamilliardprosjektene på dette området blir enda mer meningsløse. Hele denne politikken ligger nå i ruiner. Tips: EUs forespeilte prosjekter for fangst og deponi av CO2 vil aldri bli realisert.

Hvis Norge mot formodning skulle fortsette på denne galeien, er det uttrykk for den reine politiske og økonomiske galskap.

Også Stray Spetalen kan være på parti med sannheten i enkeltsaker. La gå med at han gjerne vil ha sitt eget monopol, helst slik at han kan overta honningkrukka og sugerøret inn i statskassen. Kjell Inge Røkkes 800 kvadratmeter store slott i Asker, i hovedsak bygget for offentlige penger, er vel modellen.

Men mannen har helt rett i at statlig pressestøtte er totalt mislykket og meningsløs i den forstand at den bare har bidratt til å styrke den tilnærmet totale ensrettingen som rår grunnen i norsk medieindustri.

Det er ikke distribusjonskanalene, men INNHOLDET som er medienes problem.

Mediemonopolet fortoner seg som stadig mer latterlig, når folk med noen tastetrykk kan gå på nettet og skaffe seg saklig, omfattende og mangesidig informasjon om et hvilket som helst tema. Informasjon som er systematisk luket ut i norsk presse.

Jeg har sendt epost både til norske aviser og til statsministerens kontor om denne forskningsrapporten. Total taushet. Terrenget stemmer ikke med kartet. Derfor er terrenget feil. Farsen fortsetter.

Hvem går i dag til en propagandistisk, ensidig, banalisert, overflatisk og kunnskapsløs norsk avis, om en ønsker seg pålitlig og grundig informasjon om et samfunnsspørsmål?

I klimaspørsmålet har jeg notert meg ett hederlig unntak. Jo Andre Aakvik i E24 har holdt hodet kaldt og bedrevet god, gammeldags, modig, etterrettelig og faktabasert journalistikk. Her har det faktisk vært viktig informasjon å hente. Ellers er det bare å notere at ørkenen sprer seg, både geografisk og intellektuelt.

At ensrettingen har kunnet bli så total i Norge er utvilsomt også et uttrykk for realfagenes katastrofale stilling i dette landet. Folk som knapt nok veit hva to pluss to blir, og heller ikke interesserer seg for det, er lette å manipulere.

Nøyaktig slik makta vil ha dem.