|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Nåverdiens forbannelse (18/2-07) Det er konsekvensene av den rådende kapitalistiske økonomiske forestillingen om nåverdiens forrang som vi nå ser utfolde seg for fullt på norsk sokkel. Denne tenkningen er katastrofal anvendt på ikke fornybare lagerressurser. Av Jan Herdal Oljeselskaper og myndigheter er i praksis enige om at det totalt sett beste ut fra alle hensyn er å utvinne og selge mest mulig petroleum på kortest mulig tid. Ressurser og teknologi settes inn for å oppnå høyest mulig kortsiktig produksjon, og det kan sektorbegrunnes med nær sagt hva som helst - oljepris, utvinningsgrad, aldrende installasjoner, etc., etc. Men dette har lite med oljegeologi eller reservoarteknikk å gjøre. Det er langt større enn som så. Det er teorien om at nåverdien alltid er størst som anvendes på oljesektoren. Den teorien er det nærmeste dagens konsumerisme kommer en ideologi - eller et påskudd og en "syndforlatelse" kledd i en slags kvasivitenskapelige termer. Nav og hovedfokus i denne tenkningen er penger, ikke ressurser. Det er, for å sette det litt på spissen, byidiotenes ideologi. De som ikke vet, og heller ikke interesserer seg for, hva som skjer med melka før den kommer til butikken. Det gjelder å framskaffe mest mulig penger nå, for å bruke dem til konsum, og litt til "utvikling". Ja, konsumet skaper til og med i seg sjøl utvikling. Dermed kan forskning og ny teknologi ta seg av framtida. Dette er noe av årsaken til oljedirektoratets frentiske fokus på økt utvinningsgrad, etter som nåverdiens ideologiske forestillinger stadig tydeligere skiller lag med de ressursmessige realitetene på norsk sokkel. De prøver ikke bare å tøye grensene enda litt - de later som om grensene ikke finnes. Lagerressurser er noe som før eller seinere blir brukt opp, uansett ny utvinningsteknologi og økt effektivitet. Da skapes det et hull som ikke kan fylles av penger. Derfor er økonomisering med slike ressurser fornuftig. Men det er et tabu i dagens norske samfunnsdebatt. Dermed kan vi bare sitte og se på at katastrofen rykker stadig nærmere, mens luftslott, vrangforestillinger og tåkeprat florerer.
|
