Tilbake til forsida

Når olje ikke er olje

Nettstedet gregor.us har laget denne grafen over utvinningen av konvensjonell råolje (crude), basert på data fra det amerikanske energidepartementets statistikkontor EIA. (Mill. fat/døgn).

Av Jan Herdal
Publisert 18. desember 2011

Når Det internasjonale energibyrået IEA rapporterer om et globalt døgnforbruk av olje på 89 mill. fat, omfatter det ikke bare råolje, men "total liquid" (all væske). Av forskjellige årsaker blir dette tallet stadig mer misvisende for verdens oljesituasjon.

Utvinningen av konvensjonell råolje, den "egentlige" oljen - har som vi ser av grafen stanset opp på pluss/minus 74 mill. fat/døgn. Hvordan kan IEA da rapportere at forventet oljeforbruk blir gjennomsnittlig 89 mill. fat i døgnet
i år, opp med 0,7 mill. fat/døgn fra i fjor?

Det betyr at øvrig væske utenom råolje utgjør en hel del av totalen, nærmere bestemt 15-16 mill. fat i døgnet, og at det er den som står for veksten. Hva består denne "væsken" i? Det skal vi komme tilbake til, men først noen ord om konvensjonell råolje:

Kategorien lett råolje, som er den mest etterspurte, passerte produksjonstoppen for mange år siden. Råoljen på verdensmarkedet blir stadig tyngre og også mer miljøbelastende, i hovedsak på grunn av økende svovelinnhold. Den blir dyrere og vanskeligere å utvinne, og gir med det stadig mindre netto energiavkastning.

Årsaken til dette er dels at de beste oljefeltene ble tømt først, dels at oljen i alle felt blir stadig tyngre etter hvert som feltet tappes ned. Verdens oljeproduksjon kommer i økende grad fra gamle felt.

De øvrige former for væske utenom konvensjonell olje som inngår i IEAs totaltall er følgende:

1. NGL/kondensat (Natural Gas Liquids - naturlig flytende gass)
2. Ukonvensjonell olje (fra tjæresand i Canada og asfalt i Venezuela)
3. Biodrivstoff

NGL/kondensat er tradisjonelle kategorier væske som befinner seg nede i oljefeltet og pumpes opp sammen med råoljen. Det er ulike typer våtgass (flytende ved normalt trykk og temperatur) som i stor grad brukes som råstoff i industrien. De har langt lavere energiinnhold enn råolje pr. kubikkmeter, i noen tilfeller bare halvparten så mye.

På norsk sokkel fordelte væskeproduksjonen seg i 2010 slik (mill. standard kubikkmeter):

NGL og kondensat utgjorde i fjor 15-16 prosent av total norsk væskeutvinning. Tendensen har vært at disse to kategoriene har økt på bekostning av råoljen. Da norsk råoljeutvinning passerte toppen i år 2000 med 181,1 mill. kubikkmeter, oppgikk de til bare 12-13 mill. kubikkmeter, eller ca. 7 prosent av totalen.

Ifølge IEA består ca. 5 mill. fat av OPECs "oljeproduksjon" på 30 mill. fat/døgn av våtgass. Oppskalert skulle det bli snaut 15 mill. fat av global "oljeproduksjon" på 89 mill. fat i døgnet, men det synes å være noe i overkant når vi ser på de følgende væskekategorienes andel.

Canadisk tjæresand i naturlig tilstand.

Ukonvensjonell oljeproduksjon skjer i hovedsak fra tjæresandforekomster
i Canada, og ekstrem tungolje (nær asfalt) i Venezuela, og utgjør i dag minst
1 mill. fat i døgnet, opp fra praktiskt talt null for 10 år siden. Utvinning og raffinering av olje fra denne typen råstoff er svært miljøbelastende. Den krever store mengder energi og vann, og netto energiavkastning er langt lavere enn for konvensjonell oljes vedkommende.

Utvinning av olje fra skifer som reservoarbergart ved hjelp av frakturerte, horisontale brønner regnes også som ukonvensjonell. Karakteristisk for disse brønnene er svært lav produksjon, stort sett bare noen hundre fat i døgnet og en brøkdel av hva den er f. eks. på norsk sokkel. Oljeutvinning fra ekstreme havdyp omtales gjerne også som ukonvensjonell.

Biodrivstoff er siste komponent, og utgjør i dag ifølge IEA ca. 2 mill. fat i døgnet, opp fra omtrent null på få år. Biodrivstoff er stort sett energiveksling, og tilfører lite eller ingenting av netto tilvekst til verdens energiforsyning. Det er absurd å føre det opp som likeverdig med verdens mest konsentrerte netto primærenergikilde, råolje.

I tillegg har ferdigproduktene (etanol og "bio"-diesel) langt lavere energitetthet enn oljeprodukter som bensin og diesel, og de er omtrent dobbelt så dyre å produsere. Miljøbelastningen er omfattende, både i form av industriprosesser og ikke minst beslagleggelse av landarealer og matproduksjon.

Aldri mer vekst
Oljeprisen har i 2011 satt årsrekord. Det skulle være rimelig åpenbart at det er en pris verden ikke tåler. Ei sterk nok realøkonomisk krise kan på kort sikt redusere prisen og lette litt på trykket - men det skaper ikke mer olje.

Olje vil aldri mer kunne danne grunnlag for økonomisk vekst.

Svaret er ikke å la seddelpressene gå som alternativ til innstramminger, slik noen synes å mene. Det vil bare skape en global Weimarrepublikk. Den som lover økt materielt forbruk i dag er en løgner, det er bare mulig å snakke om et mer fornuftig forbruk.

Det reelle alternativet til den kapitalistiske sparepolitikken, som går over lik for
å opprettholde klassesamfunnet og kapitaleiernes privilegier, er en sosialistisk planøkonomi som skjermer menneskenes grunnleggende behov og tar innsparingene der de gjør minst skade.

Det er umulig i et kapitalistisk system, noe også Weimarrepublikken viste, med et resultat vi kjenner. En stat som begrenser seg til å kjøpe varer og tjenester på et privat "marked", er dømt til å bruke skattepengene våre til å opprettholde énprosentsamfunnet, koste hva det koste vil.

Et samlet nomenklatur er i dag tilhengere av nettopp dette. Derfor er nomenklaturet en del av problemet, ikke av løsningen.