Blå kolonne inkluderer totale drifts-, investerings- og letekostnader, og viser en kostnadsvekst på nesten 60 pst. i perioden. Gul kurve viser en stagnerende og de siste par år svakt fallende total petroleumsutvinning, rød kurve en klart synkende oljeutvinning. Løpende priser. Kilde: Oljedirektoratet. Tall for 2006 er anslag basert på direktoratets prognoser. (Graf: www.oljekrisa.no)

Økningen i oljeprisen har en tendens til å overdøve alt annet, for eksempel det faktum at det skjer en kostnadseksplosjon på sokkelen. Siden år 2000 har oljeproduksjonen falt, og total petroleumsproduksjon langt på veg stagnert, mens samla kostnader har økt med innpå 60 prosent.

Av Jan Herdal

Utviklinga er særlig påfallende de siste fire år. Her ser vi en jevn kostnadsvekst på nesten 40 prosent fra 2003 til anslagene for 2006, samtidig som samla  petroleumsproduksjon (olje, gass, NLG og kondensat) har falt. Det vil si at i gjennomsnitt øker kostnaden pr. utvunnet enhet i denne perioden med godt over 10 pst./år.

Ser vi på kostnadsbildet i forhold til oljeutvinninga, som er den klart største og viktigste enkeltkomponenten - og framfor alt den mest lønnsomme - er utviklinga enda mer påfallende.

Det er to måter å se dette på:

1. Antar vi at oljens andel av de totale kostnadene er omtrent stabil, betyr det at det er blitt dobbelt så dyrt å utvinne et oljefat på norsk sokkel i løpet av perioden.

2. Antar vi derimot at oljens andel av de totale kostnadene tilsvarer oljens andel av den totale petroleumsproduksjonen, betyr det at totale kostnader i år 2000 var ca. 55 kroner pr. produsert oljefat, mens tallet for 2006 vil bli ca. 80 kroner.

Sannheta ligger antakelig et sted mellom disse to alternativene. Det er egentlig en håpløs oppgave å skille ut kostnadene på de enkelte produktene, fordi produksjonen av dem er så sammenvevd.

Det er to hovedårsaker til at kostnadene skyter i været, og vil fortsette å gjøre det. For det første blir det stadig dyrere å få utført en jobb, ikke minst fordi oljevirksomheten i seg sjøl er olje/energiintensiv. Dyrere energi er en av faktorene som presser opp prisene. Dyrere olje er bra for salgsinntektene, men dårlig for utgiftsbildet.

For det andre - og det er vel så viktig - er utviklinga på norsk sokkel den samme som nesten overalt ellers i verden nå: Det må leites stadig mer intenst og bores stadig flere hull for å finne olje, og et stadig økende antall kilometer produksjonsbrønner for å utvinne samme eller mindre oljemengde som før.

I 2006 skal det brukes 12 milliarder kroner på letevirksomhet. Det er det høyeste tallet noensinne, en dobling i forhold til i år, og mer enn en tredobling i forhold til 2004. Samtidig veit vi at det blir oppdaget stadig mindre petroleum på norsk sokkel.

Så lenge oljeprisen raser videre, er norsk oljevirksomhet fortsatt meget god butikk, i det minste i rent økonomisk forstand. Med dagens oljepris og dollarkurs koster et oljefat over 400 kroner. Bare oljedelen av petroleumsvirksomheten vil ha en salgsverdi i år på 300-400 milliarder kroner etter dagens pris. Den dekker altså alene inn langt over det dobbelt av alle kostnader.

Utviklinga er imidlertid entydig: Det blir stadig dyrere å få fram oljen. Fortsatt fallende produksjon kombinert med økende utgifter vil raskt kunne føre til at bildet endres, og ikke minst at netto tilstrømming av fersk kapital til Statens Pensjonsfond Utland avtar.