Det er nesten rørende å se
når hadelandsbøndene på Dagsrevyen blir blanke i øynene av
bekymring for miljø og klimaendringer fordi de ikke får avgiftsfritak
for rapsoljen sin, såkalt biodiesel.
Her følger et sitat fra en kronikk av
Eivind Saga og Odd Sevje i
Dagbladet 21. november. Den er riktignok fokusert på
klimagassutslipp, men sekvensen under kan også brukes til å stille
andre, betimelige spørsmål:
"Den desidert største i subsidieklassen er landbruket, som mottar
over 700 kroner i statlige sponsormidler for hver tusenlapp som
produseres. Den totale regningen forbrukere og skattebetalere i dag
betaler, beløper seg til 20 milliarder kroner.
Norsk landbruk har et rykte på seg for
å være blant de mest miljø- og klimavennlige i verden. Dette er en
myte og beviselig feil. Det finnes nok av dokumentasjon på at
klimagassutslippene som skyldes norsk landbruk er langt større enn
hos landbruket i andre land.
For eksempel er det 12,5 traktorer per kvadratkilometer
jordbruksareal i Norge, mens tilsvarende tall i USA er 1,2 traktorer
og i Brasil 0,3 traktorer. En norsk tomat medfører nesten 4 ganger
mer CO2-utslipp enn en importert tomat – inkludert transport.
9 av 10 subsidiekroner i Norge går til
kjøtt-, egg- og melkeproduksjon, som er de landbruksvarene som gir
størst klimagassutslipp."
Sitat slutt.
12,5 traktorer pr.
kvadratkilometer - som alle går på subsidiert landbruksdiesel.
Traktorer bøndene nå mener også må kunne brukes i produksjonen av
såkalt biodiesel, som i tillegg skal fritas for drivstoffavgift.
Subsidiert røddiesel til landbruket
skal tyte ut igjen på det åpne markedet for drivstoff til
privatbiler i form av subsidiert rapsolje.
Mener den uhellige koalisjonen av bl.a.
SV, Sp, den såkalte "miljø"-bevegelsen med Bellona i spissen, samt
ultraliberalistene i Frp at det er en rimelig utvidelse av formålet
med landbrukssubsidiene å bruke dem til å holde i gang
privatbilismen?
Hva tror f.
eks. Per Olaf Lundteigen om utviklinga i den langsiktige
oppslutninga om landbruksordningene ved ei slik utvanning?