Jeg skrev nylig
denne artikkelen om den
planlagte elbilen Leaf fra Nissan. Tross heller magre tekniske
opplysninger, er det en enkel sak å påvise at ettersom elbilene må
drives av strøm produsert fra dagens globale energimiks, vil de
forurense mer enn moderne dieselbiler.
Det er selvsagt ressurs- og
energibruken som er viktig, og ikke utslippene.
Det er likevel interessant å se hvordan
bilen lanseres ved hjelp av den samme, likelydende og lettbeinte
propagandaen over hele verden. Som det framgår av
denne artikkelen på BBC online, har
Nissan nå bestemt seg for å produsere Europa-utgaven av Leaf i
Sunderland, UK. Produksjonsstart i Europa er først i 2013, om 3 år.
Ifølge BBC-artikkelen uttaler den
britiske industriministeren at bilen har et "ultralavt karbonutslipp",
mens Nissan hevder at det blir verdens første masseproduserte "nullutslippsbil"
til en overkommelig pris.
Utsagnene om ultralavt utslipp og
nullutslipp er blank løgn. De formidles likevel uten kommentarer
eller så mye som et spørsmålstegn av BBC. Hvorfor er det så
vanskelig å si det som det er?
Verdens energisituasjon er nå kommet
dit at det er nødvendig å produsere dyrere, dårligere og mer
miljøbelastende biler. Framtidas sterkt nedskalerte privatbilisme
blir forbeholdt de rike, mens fellesskapet tar store deler av
regninga.
Dette ville ha vært et sant, men ikke
salgbart budskap. Myndigheter kan ikke forsvare at de bruker
milliarder av skattekroner på overklassens framtidige ressurs- og
miljøbomber.
Ting henger sammen, til tross for at
politikere og medieindustri hardnakket prøver å innbille oss det
motsatte.
Her kan dere notere dere IEAs tall
over oljeutvinningen i Europa de siste år. Den var ned 234 000 fat/døgn i
2008, ned ytterligere 271 000 fat i 2009, og forventes ned 473 000
fat i år. Europa taper 20-25 prosent av sin oljeproduksjon på 3 år.
Norge som største produsent taper det meste av dette.
Massebilisme = billig olje = fortid.
Den britiske stat møter ikke Nissan
tomhendt. Sunderland er UKs bilhjerte, og er i likhet med resten av
Europas bilindustri inne i ei dyp krise som bare foreløpig er
mildnet av gigantiske, statlige støttepakker. Det kjempes desperat
om de mulige arbeidsplassene som måtte være å finne.
Dette er ei varig, eskalerende,
strukturell krise som følge av at verden i stadig mindre grad har
råd til massebilisme - i enhver form. Den kapitalistiske staten kaster bort
milliarder på ei virksomhet som har framtida bak seg.
Ifølge BBC støtter de britiske
myndighetene etableringen med et lån på 160 mill. kroner, og Den
europeiske utviklingsbanken låner ut anslagsvis 1,7 mrd. kroner.
Videre subsidierer staten elbiler med anslagsvis 40 000 kroner pr.
stk. Et billig, kriserammet pund er toppen på kransekaka for den
japanske bilprodusenten.
Nissans plan er å produsere inntil 50
000 elbiler i året i Sunderland, samt inntil 60 000 batteripakker.
Om dette noensinne blir noe av, gjenstår å se. Om løftene innfris,
blir status som følger:
Produksjonen blir omtrent like ressurs-
og miljøbelastende som annen bilproduksjon, om ikke verre, som følge
av den gigantiske batteriproduksjonen. Bilene blir miljøbomber i
drift, som kommer til å kreve stadig mer kraft fra et i hovedsak
kulldrevet strømsystem. Bare de rike vil ha råd til å kjøpe og kjøre
dem.
I strømnettet vil de konkurrere om den
samme, utvilsomt stadig dyrere, strømmen som bl. a. brukes av
fattige, enslige forsørgere til å lage varm mat til barna.
Samferdselspolitisk vil de stjele
ressurser og oppmerksomhet fra den massive utbyggingen av kollektiv
transport som er nødvendig om ikke samfunnet skal falle fra
hverandre i totalt kaos, og som for lengst burde ha vært erkjent i
praktisk politikk.
Velkommen til den vidunderlige nye
verden. Svart er hvitt , og krig er fred. Og alle biler er like, men
noen er likere enn andre.
