|
Vestens nye form
for krigføring
Libya: Schikkeli, årntli FRIGJØRING, æsse.
Av Jan Herdal
Publisert 20. august 2011 Oppdatert: 22. august 2011
Nato
har "vunnet" sin krig mot Libya, og det blir stadig klarere
at dette egentlig handler om vestens nye form for lavbudsjett offensiv
krigføring.
Ingen offisielle tropper på bakken. Infiltrasjon av agenter og
spesialenheter på forhånd. Identifisering av og oppblåsing av indre
misnøye. Attentater og mord.
Opprettelse og kontroll over en "opposisjonsbevegelse", som støttes
økonomisk, og eventuelt med flystøtte, våpen og militær trening. Bruk
av internett og mobiltelefon for styring og koordinering av aksjoner.
Massiv demonisering av motstanderen, ved hjelp av PR-byråer og en
totalt ensrettet, kontrollert korporativ medieindustri. Et
internasjonalt propagandaapparat aktiveres.
Systematisk bruk av FN-systemet, vestlig kontrollerte "menneskeretts-"
og "hjelpe"-organisasjoner, økonomisk boikott, blokade og regelrett
tjuveri av motstanderens økonomiske midler som befinner seg i vestlige
banker.
Dette er noen av hovedelementene. Hemmelig krigføring er Mossad-land,
og israelske hemmelige tjenester har trolig en utbredt operativ rolle,
i det minste i Midtøsten. Et praktisk uttrykk for et stadig tettere
samarbeid mellom Nato og apartheidstaten Israel.
De såkalte "revolusjonene" i Tunis og Egypt har ikke resultert i noe
som helst. Folket har det verre enn noensinne. Det gamle, korrupte
maktapparatet er intakt, og har etter alt å dømme i begge land latt
seg bestikke til å delta i vestens krig mot Gaddafi.
I
Libya som overalt ellers er det sivilbefolkningen som er første offer
for dette maktspillet. Inntil Nato startet sin krig, var Libya Afrikas
ubetinget mest velutvikla land, og folket levde i en sosial trygghet
som er få andre afrikanere forunt.
Dette Libya er allerede slått i stykker, på samme måte som Irak og
Afghanistan er blitt det. Kaos, utrygghet og lidelser er og blir
resultatet. Tre land lagt i ruiner i løpet av 10 år. Det er vestens
menneskeretts-fasit så langt i dette årtusenet.
Demokratisk legitimitet? Det er symptomatisk at Libya-krigen var ledet
av to av Europas mest forhatte statssjefer, Nikolas Sarkozy og David
Cameron.
Deres problem er imidlertid at det er selve den imperialistiske
tankegangen som er forskrudd. Den bygger på makt som eneste
legitimering, og den makta renner raskt ut av hendene på kriseramma
USA/EU.
Vesten håper på total kontroll over Libyas store oljeressurser. Men på
samme måte som kontrollen over marionettene i Irak og Afghanistan er
tidsavgrenset, kommer den også til å være det i Libya.
Det fins ikke noe korrupt marionettregime i verden som over tid kan
overleve ved å dele ut et lands naturressurser gratis. Vesten møter
konkurranse. Den må betale for seg, og det har den ikke råd til.
|
