Statoil-Lund har hatt en åpenbaring:
- Det blir tøffere enn nordmenn forstår.
Vi tror på lengre sikt at det vil være
press oppover på energiprisen. Og vi legger planer etter det. Men
det kan bli tøft på kort og mellomlang sikt,
sier han ifølge dn.no.
Tenk det, Hedda! Og kort og
mellomlang sikt, det er jo i praksis hele tidsspennet for den
gjenværende norske oljevirksomheten, det.
Hva kan så grunnen være til denne høyst
kritikkverdige tilstand? Det skulle ikke kunne være at oljemafia og
myndigheter i fellesskap og i årevis systematisk har brukt hele sitt
mektige propagandaapparat til å føre folk bak lyset, og innbille oss
at trærne vokser inn i himmelen og at olje-"eventyret" vil vare i
100 år?
Og at en samlet
medieindustri lydig kolporterer propagandaen, og overlater
virkelighetsbeskrivelsen til små nettsider av typen oljekrisa.no?
Mannen som har gjort mer enn noen andre
for å svindle både folk og børsspekulanter syter nå over manglende
kriseforståelse. Det kan vel kanskje kalles et slags framsteg. Men
det gjelder altså bare oljeprisen, og "på kort og mellomlang
sikt".
Dagens prisfall er et problem, det
er riktig nok. Men norsk oljevirksomhets hovedproblem er
ressursmangel. Sokkelen tømmes for raskt, uansett pris.
Takket være en hårreisende rovdrift som
Statoil operativt har stått og står i spissen for, eksisterer norsk
råoljeutvinning bare på kort og mellomlang sikt. Noen lang sikt fins
ikke. Innen 2015 er oljeproduksjonen bagatellmessig i forhold til
dagens produksjonsvolum, og også gassutvinningen vil ha falt kraftig.
Mens de hele tida har foret oss med
svada om bærekraftig utvikling og ansvarlig ressursforvaltning, har
skiftende norske regjeringer på kommando fra USA og EU gått inn for
verdenshistoriens spisseste utnyttelseskurve, med Britannia som
eneste mulige unntak: Rett opp - og rett ned.
Mangelen på norsk kriseforståelse
omfatter i aller høyeste grad også finansvesenet. Vi er hypnotisert
til å tro at dette er nærmest allmektige institusjoner, med
gigantiske pengebinger i kjelleren. I virkeligheten handler det om
Potemkins kulisser. Pengene fins
ikke. Kapitalen er fiktiv, og bankene bygger på "tillit" - i denne
forbindelse et annet ord for svindel.
Denne svindelen forsøkes nå videreført
i statlig regi over hele verden. Når først noen begynner med
krisepakker, det være seg for banker eller industri, må alle følge
med,
i et sjøldestruktivt kappløp mot avgrunnen.
Også Norges finansflaggskip, delvis
statseide DnB NOR, vakler nå, og da mener jeg vakler. For alvor. Å
nekte å følge Bankklagenemndas anbefaling om å tilbakebetale
milliardbeløp til kunder som er ført bak lyset ved hjelp av såkalte
"strukturerte spareprodukter" vitner om naken desperasjon.
Hvordan ser så stoda ut i det Europa
som kjøper mesteparten av norsk olje og gass?
EU er allerede i resesjon. Så seint som
i november spådde EU-kommisjonen en økonomisk vekst i EU på 0,2 pst.
i 2009. Mandag la kommisjonen fram nye prognoser. Her heter det at
BNP vil falle med gjennomsnittlig 1,8 pst. i EU-området. 3,5
millioner arbeidsplasser vil gå tapt i løpet av året, og offisiell
arbeidsløshet vil stige til 8,75 pst. Enda verre er det i eurosonen,
der arbeidsløsheten vil stige til offisielt 9,25 pst.
Ifølge EUs økonomiske stabilitetspakt
for eurosonen
skal underskuddene på medlemslandenes statsbudsjetter ikke overstige
3 pst., og statsgjelden kan være maks 60 pst. av BNP. Denne "stabilitetspakten"
er nå skutt ettertrykkelig ned i EU, både i og utenfor eurosonen.
EU-kommisjonen opererer nå med et
gjennomsnittlig underskudd på medlemslandenes statsbudsjetter på 4,5
pst. for 2009, og det er store forskjeller mellom de enkelte land.
Det er ofte små medlemsland som får på
pukkelen for manglende budsjettdisiplin, men de store er ikke et hår
bedre. I Spania ventes i år et underskudd på 6,2 pst. (og en
ledighet som øker til 16 pst.), og i Frankrike 5,4 pst. Tyskland
opererer med 2,9 pst. underskudd. Myndighetene der regner nå med at
økonomien vil krympe med 2,25 pst. i 2009, det sterkeste fallet
siden Forbundsrepublikken ble opprettet i 1949.
Italia har så stor statsgjeld
at landet har vært nødt til å bremse på stimulansepakkene, og håper
derfor å greie seg med et underskudd på "bare" 3,8 pst. i år.
I eurosonen er det bare Finland,
Nederland, Luxembourg, Slovenia, Kypros og Malta som kan håpe på å
overholde 3-prosentregelen i 2009.
Utenfor eurosonen opererer Britannia
med et underskudd på 8,8 pst. i 2009 og 9,6 pst. i 2010. Det er nok
å studere utviklingen på britisk sokkel for å skjønne at dette er en
økonomi hinsides redning. Enda verre er det likevel for Irland, som
planlegger et underskudd på 11 pst. i 2009 og 13 pst. i 2010.
Estland, Litauen, Polen, Lettland og
Romania vil alle bryte 3-prosentregelen, de to sistnevnte kraftig.
De store budsjettunderskuddene vil
medføre at statsgjelda skyter i været. Britannias statsgjeld ventes
å øke til 71 pst. av BNP i 2010, Irlands til vel 68 og Tysklands til
vel 72 pst.
Alt dette er
penger som aldri vil bli betalt tilbake. Mye av stimulansepakkene
vil bli kastet bort på industri og infrastruktur (f. eks. biler og motorveger) uten framtid.
Det er ikke for
få biler i verden i dag, men for mange. Støttepakker til
bilindustrien er derfor feil. Valget mellom mat og bil, mellom
luksus og nødvendighet, mellom fjas og alvor, vil bli stadig
tydeligere.
Jeg hadde vel et
visst fåfengt håp til Senterpartiets og Res Publicas økonomiseminar
på tirsdag, ikke minst etter mange fornuftige uttalelser av Per Olav
Lundteigen, men stjerna synes å ha vært spekulanten Endre Røsjø,
som programmatisk skylder på grådighet og mener det får greie seg
med noen mindre reguleringer.
Lite spennende og nytt, det her - bare enda en av disse folka som
ikke ser realøkonomien for bare penger, Lundteigen.
Hvem tør å bli den første som sier det
rett ut - at det ikke bare er grådighet og uheldige utvekster, men
kapitalismen som system det handler om?
