(12/-5-07) Ifølge USAs miljøverndepartment EPA øker kullfyrte etanolfabrikker med mais som råstoff utslippet av samlede drivshusgasser med ca. 4 prosent i forhold til bruk av vanlig bensin.

Av Jan Herdal

Så godt som all ny kraft i USA, ikke bare til etanolproduksjon, er i dag kullkraft. Samme EPA har nå foreslått å endre reglene, slik at en etanolfabrikk skal kunne øke sine samlede luftforurensende utslipp fra 100 til 250 tonn pr. år.

Miljøfascister av ulikt slag kan slutte å lese her, dette er vel stort sett hva som interesserer dem. For oss andre er det mer:

USAs etanolproduksjon har skutt i været, og sluker nå opp mot 25 prosent av landets maisavling, men den leverer likevel bare vel 4 prosent av volumet og 2,9 prosent av energien i samlet drivstoffbruk.

Professor David Pimentel, ledende ekspert på jordbruk og energi tilknyttet Cornell Universitet, har regnet ut at drivstoff til en gjennomsnitts amerikansk bil vil kreve 11 acres (amerikansk flatemål) jordbruksland, samme flate som kreves for å fø 7 mennesker.

Verken offentlige subsidier eller økende oljepris kan gjøre noe med det fundamentale energiavkastningsproblemet: Det krever mer energi å lage etanol fra mais og korn enn hva forbrenningen av den samme etanolen gir.

Å produsere 1 gallon (knapt 4 liter) etanol krever 131 000 BTU (british thermal unit - varmeenergimål). En gallon etanol gir 77 000 BTU. Etanolen krever 70 prosent mer energi enn hva den leverer. Hver gang du brenner 1 gallon etanol, har du et netto energitap på 54 000 BTU.

Dette forteller oss en enkel sannhet: Bønder og industri vil aldri kunne bruke etanol til å produsere etanol. De er avhengige av fossil kraft. Etanol er en energibærer, ikke en energikilde.

- Heller ikke bilistene ville hatt råd om det ikke var for de offentlige subsidiene, sier Pimentel.

- Å misbruke dyrebart jordbruksland for å dyrke mais til en lite energieffektiv prosess som gir lavgradert bildrivstoff kan karakteriseres som ikke bærekraftig, subsidiert matvarebrenning, legger han til.

Likevel ser vi at etanol fortsatt markedsføres som en stor framgang for miljøsaken verden over, også her til lands. Det foranlediger et brutalt ærlig og omsvøpsløst spørsmål:

Er miljøfascisme mulig?

Politiske og ideologiske lommetyver vil alltid benytte seg av tidens gangbare argumentasjon. Adolf Hitlers parti ble opprinnelig markedsført som sosialistisk under navnet Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti og med betydelig sosialistisk agitasjon.

Etter at makten var erobret, endte det i fascistisk diktatur og drap på 50 millioner mennesker, verdenshistoriens til da verste massemord. Konsentrasjonsleirenes eksistens kom etter sigende som et sjokk på store deler av datidens angivelig opplyste offentlighet.

Massemordene etter den tid er det stort sett USA som har stått for, men i de i dag globale medløpermediene kalles det kamp for demokrati, frihet, menneskerettigheter og sivilisasjon.

Den store forskjellen er at USA har vunnet krigen - så langt. Vinneren skriver historien: - Oops, 3 millioner drepte koreanere, like mange vietnamesere, og snart et par millioner irakere om sanksjonene tas med, men gudskjelov - det var godt ment.

For å gjenta det innlysende: Det er på denne sida NATO-Norge befinner seg i verden, og det er, i hovedsak ved hjelp av statsmidler, bygget opp en hel akademisk industri for å fortelle oss hvor menneskevennlig og demokratisk det er.

Ifølge de nevnte mediene kan FNs "menneskerettighetskommisær" fortelle oss at Sudans regjering brøt folkeretten med flere bombeangrep i Darfur i april. 2 mennesker mistet livet, og flere skolebarn ble skadd.

- Å ikke greie å skille mellom sivile og militære mål, samt omfattende bruk av vold, innebærer klare brudd på folkeretten og menneskerettighetene, sier kommisæren ifølge NRK tekst-tv.

??!!??

Unnskyld meg, men dette låter direkte puslete i forhold til de daglige rapporter om militær voldsbruk og overgrep mot og drap på sivilbefolkningen både i Afghanistan og Irak. Men FNs "menneskerettighetskommisær" har så vidt vites aldri brukt lignende betegnelser på det som USA og NATO der foretar seg.

Moral: La oss snarest mulig få litt amerikansk megavold og overkill av godt gammelt merke også i Sudan, det gjør så bra for demokratiet. Serbiske barn drepes og lemlestes ennå av NATOs klasebomber, i hovedsak fordi demokratene nekter å utlevere bombekartene.

De er allerede godt i gang i Sudans naboland Somalia. En tredel av befolkningen i millionbyen Mogadishu er jaget på flukt. Såkalte "regjeringssoldater", som ikke er noe annet enn bandene til USA-finansierte krigsherrer, går fra dør til dør og skyter folk.

Jeg håper at slikt kan få flere enn meg til å reflektere over FNs karakter og rolle i dagens verden.

Men selvfølgelig - 4 millioner irakiske flyktninger, et totalt rasert samfunn, doblet barnedødelighet og et land oversprøytet av utarmet uran har ingenting med verken miljøvern eller menneskeretter å gjøre, ifølge de som har definisjonsmakt på området.

Aller best hadde det vært om begrepet kunne reserveres kampen for blåhvalens eksistens og ungdommens forsøpling av offentlige steder hvor godtfolk ferdes. Og så de stakkars hjemløse kattene, da.

Det er ingen tilfeldighet at en av USAs fremste samfunnskritikere, Noam Chomsky, er språkforsker. Ord er ingenting. Null og niks. Definisjonsmakt er alt.