Hvetelagrene krymper
(13/2-08) Fra ulike hold kommer det stadig
mer alarmerende signaler om verdens matforsyninger. Til sommeren
arrangerer FNs matvareorgan FAO en konferanse på høyt nivå om
matvaresikkerhet, klimaendringer og bioenergi.
Av Jan Herdal
FAO har satt seg som mål at matvaresikkerheten
kommer opp som tema under forhandlingene om Kyoto-protokollens
etterfølger. Utrolig nok er dette ikke del av veikartet for
forhandlingene som ble vedtatt på Bali i fjor.
FAO anslår f. eks. at Afrika sør for Sahara i
løpet av de kommende 25 år kan tape inntil 40 pst. av
matvareproduksjonen som følge av klimaendringer.
Denne dramatiske utviklingen ligger bak mye av
den sosiale uroen i området, f. eks. i deler av Sudan og Tchad.
Ressursene svinner, og eksistenskampen øker mellom folkegruppene. Det
er liten grunn til å demonisere den ene framfor den andre. Muslimske
nomader slåss for å overleve, i likhet med kristne fastboende, men
dessverre er fiske i rørt vann verdens nest eldste yrke.
Tom Whipple i ASPO-USA skriver i
Peak Oil Review datert 11. februar at
USAs hvetelagre i øyeblikket er de laveste på 60 år og at hveteprisen
har økt med 50 prosent bare i løpet av den siste måneden. Globalt er
hvetelagrene i ferd med å falle til sitt laveste nivå på 30 år.
Problemet er sammensatt, men to hovedmomenter
kan trekkes fram. For det første medfører økte drivstoffpriser økte
produksjonskostnader. For det andre konvergerer mat og drivstoff, slik
at råvarer som hvete, mais og soyabønner går til det som er mest
lønnsomt.
Den konkurransen er de fattige dømt til å tape.
Ifølge Whipple har samlet areal jordbruksland
som benyttes til biodrivstoff økt fra 12 til 80 millioner hektar i
løpet av de siste 6 år. Til sammenlikning: Totalt fulldyrket norsk
jordbruksareal utgjorde ifølge SSB 0,85 mill. hektar i 2007.
Utviklingen drives fram av subsidier og ønsket
politikk. USA subsidierer biodrivstoff med inntil 1 dollar
pr. gallon (3,79 liter). Det er mye i et land hvor bensinprisen fortsatt
bare er rundt 3 dollar pr. gallon. EU har som målsetting å nå en andel
av biodrivstoff på 10 pst. i løpet av 3 år.
Mange observatører er bekymret og frykter at
massesulten vil gripe om seg i underutviklede deler av verden i nær
framtid.
I Kina medførte f. eks. uværet nylig omfattende
avlingsskader, og myndighetenes bekymring for matvareforsyningen til
landets 1,3 milliarder innbyggere øker. Inflasjonen i Kina var det
siste året på over 10 pst., og det er ikke minst matvareprisene som
skyter i været.
Lester Brown i Earth Policy Institute skriver i
en artikkel datert 24. januar at "vi er vitne til starten på en av
historiens store tragedier. USA er, i et misforstått forsøk på å
redusere usikkerheten i sin oljeforsyning ved å konvertere korn til
bildrivstoff, i ferd med å skape en global matvareusikkerhet av et
omfang verden aldri tidligere har sett."
Earth Policy Institute er vel verdt
et besøk. Her finner du livsviktig stoff som har lav prioritet i
norske medier.
Samtidig viser to nye studier publisert i
tidsskriftet Science at biodrivstoff faktisk øker utslippene av
det karbondioksidet de sies å skulle redusere. Ifølge rapportene
medfører en hel rekke biodrivstoffavlinger utslipp av mer CO2 enn hva
som absorberes av de plantevekstene som dyrkes.
Her til lands er vi fortsatt i stand til å
bevilge oss et lønnsoppgjør som vil bite hodet av enhver prisøkning
også det kommende året. Men snart er festen slutt også i verdens mest
privilegerte land, og i mediene verserer enda en historie som
forteller oss om en statsforvaltning som har råtnet på rot og som er
tilsvarende forberedt på å møte utfordringene.
|
