Gasskraft på hjul - energipolitikk på krykker

(8/4-06) Den energipolitiske inkompetansen som nå avdekkes i kjølvannet av Ormen Lange-utbygginga er av nesten uvirkelig karakter. Det er liten trøst i at den er bredt partipolitisk fordelt.

Av Jan Herdal

Energiminister Roger Enoksen, som nylig beskyldte Statkraft og andre for å skremme opp folk unødig, vil nå løse den kommende kraftkrisa i Midt-Norge ved hjelp av 24 mobile gasskraftverk. En Frp-løsning lansert i 12. time - av en såkalt rødgrønn regjering.

- Mobil gasskraft er slett ingen god løsning, men vi har kommet i den situasjon i Midt-Norge at vi ikke lenger kan velge på øverste hylle. Vi må ta de muligheter som gir raske løsninger, sier Enoksen til NTB.

Selv om heller ikke den sittende regjeringa syntes å interessere seg for situasjonen før den eksploderte i mediene tidligere i vinter, ville det sjølsagt være blodig urettferdig å gi den alene skylda for uføret.

Funnet av Ormen Lange ble gjort allerede i 1997, og da det allerede rundt 1998 var klart at det ville bli utbygging, måtte landets myndigheter nødvendigvis også være klar over omtrent hvor mye kraft som ville trenges for å prosessere og sende 20 milliarder kubikkmeter gass årlig i rørledning fra Møre til England.

Oppstart høsten 2007 er ingen overraskelse. Det vil være i henhold til Hydros framdriftsplan fra starten av.

Siden 1998 har vi hatt Bondevik I, Stoltenberg I, Bondevik II og Stoltenberg II. Olje- og energiministere har kommet og gått i perioden: Marit Arnstad (Sp), Olav Akselsen (Ap), Einar Steensnæs (KrF), Torhild Widvey (H), og nå Roger Enoksen (Sp). Partipolitisk altså en meget sammensatt bukett.

Ingen har gjort noe med saken. 4-5 statsråder deler på ansvaret for total handlingslammelse, likegyldighet og inkompetanse.

Det er denne typen energipolitikere som vil ha oss til å tro at privatbilismen kan opprettholdes omtrent som i dag ved hjelp av hydrogen, biodiesel og en innblanding på 4 prosent etanol i bensinen innen 2010.

Vi liker å tro at det er planlegging, oversikt og styring i dette landet. Det ser ut for at det er på tide å tro om igjen.

Hvor mange ad hoc-løsninger av typen gasskraft på hjul skal vi få når det ene luftslottet etter det andre begynner å rase sammen i åra som kommer?