|
Noen tanker om
norsk olje- og gassutvinning

Av Kåre Wahl,
Hammerfest
Publisert 22. november 2011
Diagrammet over viser produksjonen av olje fra år 2000 til i år.
Søylen for 2010 viser at det ble produsert 1,80 millioner fat olje pr.
dag dette året. Det er en nedgang på 9,5 % fra året før.
Søylen for 2011 er en
prognose fra i fjor. Den ser ut til å treffe ganske godt siden
produksjonen i årets 10 første måneder er 1,69 millioner fat pr. dag.
Det gir en årsproduksjon i 2011 på nærmere 620 millioner fat.
På alle produserende
norske felt er det 4400 millioner fat olje igjen. Regner man med en
produksjon på 620 millioner fat i årene som kommer, vil det ta 7 år
før all den gjenværende oljen i disse feltene er tatt opp. Men
produksjonen vil selvfølgelig ikke stoppe brått, den vi avta jevnt. På
oljekrisa.no vil man kunne se status for alle norske produserende
felt.
Dette er bakgrunnen for
den desperate holdninga man har kunnet se innen norsk oljenæring. Det
har vært leitet intenst etter nye funn. Og så vant man det store
loddet, Aldous Major Sør/Avaldsnes ble funnet i sommer. Ingen vet ennå
hvor stort dette feltet er, det største anslaget er mellom 270 og 520
millioner m3 oljeekvivalenter, det siste betyr at gass i
feltet er regnet om til olje. Gjennomsnittet er 395 millioner m3.
Hvor mye er det?
Vi kan ha to
perspektiver, et globalt og et nasjonalt.
Oljeforbruket globalt er
ca. 406 millioner m3 pr. måned. Hele feltet tilsvarer altså
knapt en måneds globalt forbruk. I diskusjonen om en global Peak Oil
er dette funnet altså uten betydning.
Sett i et norsk
perspektiv blir det annerledes. I 2010 var norsk oljeproduksjon 104
millioner m3. Da tilsvarer 395 millioner m3 4 år
med denne produksjonen. Det er mye olje og gass.
Men hvordan vil det
virke inn på Norges oljeframtid, ref. diagrammet over? Hvis man
fordeler 395 milliarder m3 over 20 år og regner om fra
kubikkmeter til fat, blir det en produksjon på 0,34 millioner fat pr.
dag. Og, for å ta et eksempel, hvis halvparten av dette er gass, blir
dagsproduksjonen av olje 0,17 millioner fat. Om man legger inn søyler
på 0,34 eller 0,17 millioner fat pr. dag på diagrammet over fra 2016
og utover, så er det ett fett. Norges tid som en stor oljeeksportør er
over. Rovdriften er uopprettelig.
Så til Finnmark. Hvordan
er status her?
Pr. i dag er det boret
89 brønner i Barentshavets vestlige del.
Snøhvit inneholdt
opprinnelig 193 milliarder m3 gass.
Goliat, som ligger
mellom Snøhvit og Hammerfest, inneholder 31 millioner m3
olje. Der er også 7,3 milliarder m3 gass. Produksjonen av
olje vil starte i 2013 og forventes å vare i 15 år. Det vil i
gjennomsnitt gi en produksjon på 0,032 millioner fat pr. døgn.
I år er feltene
Skrugard, Norvarg og Skalle funnet.
På Skrugard er det gjort
et funn på mellom 25 og 40 m3 olje og mellom 2 og 7
milliarder m3 gass. Det er et funn på størrelse med Goliat.
Statoil forventer å finne et Goliat til i et nærliggende område. Om
dette slår til, vil altså de tre Goliat utgjøre en produksjon på ca.
0,1 (3 x 0,032) millioner fat pr. døgn. Det er omtrent like mye som
nedgangen i norsk oljeproduksjon fra 2010 til 2011.
Norvarg ligger 250 km
nord for Melkøya. Foreløpige beregninger tyder på at funnet har mellom
10 og 50 milliarder m3 gass. Skalle er et felt som ligger
25 km nord for Snøhvit. Det inneholder mellom 2,5 til 8 milliarder m3
gass.
Feltet Heilo ligger 105
km nord for Hammerfest. Det ble i sommer omtalt med store
forventninger i media, det ble kalt «diamanten». Da leitebrønnen var
ferdig boret, viste det seg at feltet var tørt.
Av felter som det har
vært fokus på tidligere år, nevnes:
Nucula,
65 km nord for Honningsvåg, som i de første spekulasjonene kunne være
dobbelt så stor som Goliat, er blitt redusert til mindre enn 6 til 12
millioner m3 olje ekvivalenter, dvs. olje og gass.
Arenaria, 160 km nord for Nordkapp, inneholder mindre en 1 milliard m3
gass. Caurus, som
ligger 160 km nordvest for Hammerfest, inneholder mellom 2 og 8
milliarder m3 gass. Ververis som ligger 200 km nord for
Nordkapp, inneholder mellom 3,6 m3 gass. Obesum, som ligger
175 km nordvest for Hammerfest, har et usikkert, men lavt volum.
Tornerose inneholder 8,7 milliarder m3 gass og 1,2
millioner m3 med olje.
Alke og Alke Nord
inneholder 16 milliarder m3 gass.
Summeres alt det som er
funnet (inklusive Snøhvit og Goliat) så blir det 281 m3
milliarder gass m3 gass og 71 millioner m3 olje.
Det er lite, stusselig lite.
Tenker man på Tog 2 på
Melkøya, bør man kanskje ta med også tørre brønner. Jeg tenker da på
to som ble boret ved Tornerose i håp om at det var mer gass der. Men
de var begge tørre. Og jeg tenker på den som ble boret litt sør for
Askeladd, på Lundefeltet, den var også tørr. Zapffe ved Tornerose var
også tørr.
Jeg har tidligere vist
til en undersøkelse fra US Geological Survey som konkluderte med at
det i et område utenfor Finnmarkskysten ned til Svalbard var 327
millioner kubikkmeter olje og 742 milliarder m3 gass. Det
tilsvarer 3 årsproduksjoner av olje og 7 årsproduksjoner av gass.
Funnene så lang ligger trygt innenfor prognosen til US Geological
Survey.
I media har ulike
aktører hausset opp en olje- og gasstemning til eksalterte nivåer.
Hensikten med denne artikkelen er å gjenopprette en viss kontakt med
bakken. Så får framtidige undersøkelser vise hva som ligger under
Barentshavets bunn. |