|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Oljeanalytikernes vedvarende regndans
(13/5-06) De såkalte oljeanalytikernes elendighet vedvarer. Nå er det Arnstein Wigestrand i SEB Enskilda som forteller NTB at han regner med en mer ”normal” oljepris innen 2015. Hallo der ute - kan noen vennligst trykke på ”normal”-knappen?
Av Jan Herdal
Bare ved å bruke en betegnelse som ”normal” avslører Wigestrand at han ikke har noe i en seriøs prisdiskusjon å gjøre. Hva er ”normal” oljepris? Sikter han til en eller annen historisk pris? F. eks. WTI september 1989? OPEC-kurven våren 1998? Hvem sitter med denne mirakuløse ”normal”-kuren som suspenderer lova om tilbud og etterspørsel for oljens del?
Wigestrand har funnet ut at det skjer tre ting samtidig som vil føre til at oljeprisen gradvis blir ”normalisert”. I dette meningsløse begrepet ligger altså åpenbart en lavere pris enn i dag:
1. For det første virker høy
oljepris i seg selv dempende på forbruket.
Der stopper Wigestrands og NTBs resonnement – i beste fall på halvveien. Det er altså et slags tilbud og etterspørsel-resonnement likevel, men det er nesten utrolig elendig og overflatisk selv til norsk ”ekspertise” og presse å være.
Pkt. 1: La oss for moro skyld fullføre dette halve resonnementet: Høy oljepris demper etterspørselen, oljeprisen synker som tilsiktet effekt. Og så? Nettopp. Hvis høy pris betyr mindre etterspørsel, må lavere pris bety høyere etterspørsel. Etterspørselen øker igjen, og det samme gjør prisen. Sirkelens kvadratur er endelig bevist. Eller noe sånt.
Pkt. 2: Alternativ energi vil ikke på langt nær kunne veie opp for bortfallet av olje og gass. Eksempel: Med mål 5,75 prosent biodrivstoff innen 2010 er EU blant de som satser mest offensivt på dette området. Nå forteller europeiske industriledere at dette vil kreve alt ledig dyrkbart areal i medlemslandene. Mer biodrivstoff kan bare skaffes gjennom import. Hvem skal stille jorda si til disposisjon for EUs biltrafikk?
Hvis vi tror at bioenergi kan opprettholde dagens trafikk, har vi mistet den mest grunnleggende forståelse for både naturen rundt oss og dimensjonene på vårt energiforbruk.
Pkt. 3: Det er ønsketenkning av helt fantastiske dimensjoner å tro at utbygging av små, tidligere ulønnsomme marginalfelt vil kunne veie opp for uttappingen av de gamle, store og rike oljefeltene. Marginalfelt er og blir marginalfelt, og vil ha produksjonsvolum av en helt annen klasse enn de gamle feltene som nå gradvis tømmes.
På oljebloggen ”Kveldssong for hydrokarbonar” skriver signaturen Energimann at feltene på norsk sokkel som startet produksjon før årsskiftet 2001/2002 nå graviterer mot en gjennomsnittlig fallrate i produksjonen på 15 prosent årlig. 15 prosent!
Dette er i tråd med kalkyler og resonnementer som tidligere er tilkjennegitt av oljekrisa.no, basert på en nitid gjennomgang av alle de gamle, store felta som samlet står for over 80 prosent av dagens norske oljeproduksjon. Vi hitsetter fra artikkelen skrevet tidligere i år: "Realiteten er altså at 15-16 av de 17 største felta på norsk sokkel er på nedtur. Sagt på en annen måte: Ryggraden i norsk oljeproduksjon er i ferd med å svikte. Så godt som alle felta er over hva vi kan kalle platåproduksjonen og i - til dels meget sterk - tilbakegang. Ser vi bort fra de 5 felta som gikk i pluss i 2005, sitter vi igjen med et gjennomsnittlig produksjonsfall på de resterende 12 på 16-17 prosent/år. Dette er en dramatisk nedgang på bare 12 måneder, som langt på veg tar karakter av et sammenbrudd av samme type som forlengst er i full utvikling på britisk sokkel." Til sammenligning er felta som skal fases inn for å overta for rene bagateller å regne, og de har innen sjanse til å komme i nærheten av dagens produksjonsvolum. Dette er ikke et særnorsk fenomen. Slik er situasjonen verden over.
Vi står overfor et såkalt paradigmeskifte i menneskenes historie. Oljen kan ikke lenger fyre opp under den tradisjonelle økonomiske veksten som alle økonomer fortsatt synes ute etter, og snart kan den heller ikke opprettholde dagens samfunn.
Dette synes for stort til å forstå for lommekalkulatorhoder. De har tatt feil i flere år nå, systematisk og konsekvent, og de akter åpenbart å fortsette med det. Aktiviteten tar i tiltakende grad karakter av regndans og åndemaning, under et lett dekke av økonomisk retorikk av det enklere slaget.
|
