Ansvarlig
K
ontakt
Bidrag til debatten

På dette nettstedet:
Olje - internasjonalt

Olje - Norge
Gass
Kull
Atomkraft
Tjæresand/oljeskifer
Alternativ
energi
Transport
Samfunn - geopolitikk

Diverse

Lenker:

ASPO:
  
ASPO International
   Australia
   Canada
   Irland

   Tyskland
   USA

Beginners Guide
Beyond Peak Oil
Cost of energy
Earth Policy Institute
Energikris.nu
Energy Bulletin

Life After
NPG - Albert Bartlett
ODAC
Oil Crash
Oil Crisis
Oil Depletion
Oliekrise.dk

Oljepris.se
Peak Oil

Peak Oil News
Post Carbon Institute
PowerSwitch

American Petroleum Institute
Bloomberg energi USA 
Energy EU
IEA
Oil&Gas Journal

OPEC
USA - offisiell statistikk
WTRG


CQD
Den blå klinkekula
dn.no energi
Energikrise.no
Kveldssong
Oilinfo
Oljedirektoratet
Oljens tid er over
Rustbanking

 Tilbake til forsida

 

 

Stø kurs mot sammenbruddet

 


Du trenger ikke å være Albert Einstein for å se hvor dette barker: Samlede råoljereserver på norsk sokkel er så godt som halvert i perioden 1997-2008 (mill. standard kubikkmeter, Sm3). Kilde: Oljedirektoratets årsrapporter 1997-2003, Oljedirektoratets Faktahefter 2004-2009. Estimat for 2009: oljekrisa.no.

 

Av Jan Herdal
Publisert 11. juni 2009

 

Her er oversikten som verken myndigheter, oljemafia eller medier vil at det norske folk skal få se. De totale råoljereservene på norsk sokkel ble praktisk talt halvert i perioden fra 1997 til 2008. Bare fra 2005 til og med 2008 falt reservene fra 1213 til 919 mill. kubikkmeter. Oljedelen av norsk petroleumsvirksomhet går nå mot et uunngåelig sammenbrudd, og det vil skje i løpet av de kommende 5 åra.

Figuren viser samlede reserver på sokkelen. Ideelt sett hadde det vært best å benytte Reservekategori 1 som datagrunnlag - det vil si de reservene som befinner seg i oljefeltene som er i produksjon. Det er den som gir det virkelige forholdet mellom reserver og produksjon (r/p). Denne kategorien lar seg imidlertid ikke skille ut i direktoratets årsrapporter fram til og med 2002.

Jeg har derfor valgt å benytte samtlige 3 reservekategorier:

1. I produksjon.
2. Godkjent for utbygging av myndighetene, og
3. Vedtatt av rettighetshaver.

De faktisk produserende reservene er dermed enda noe lavere enn hva som framgår av figuren. Figuren gir et vel optimistisk bilde av situasjonen.

De totale produserende råoljereservene (Reservekategori 1) lar seg regne ut ved å slå sammen dataene i oljedirektoratets produksjonsoversikt for alle felt på sokkelen. Det er disse tallene jeg benytter når jeg utarbeider mine årlige oversikter over produksjons- og reserveutviklingen for de 20 største felta på sokkelen. Ved årsskiftet så denne slik ut.

De 20 største felta, som står for 85 pst. av råoljeutvinninga, var ved årsskiftet nedtappet til 680 mill. kubikkmeter. Hvis de øvrige felta som står for 15 pst. av utvinninga også representerer ca. 15 pst. av reservene, betyr det at de produserende råoljereservene på norsk sokkel allerede ved årsskiftet var nede i ca. 790 mill. kubikkmeter. I løpet av årets 5 første måneder er det knapt nok tilført nye reserver, slik at reservene er nedtappet med ytterligere 50 mill. kubikkmeter, til ca. 740 mill. kubikkmeter i skrivende stund.

Det ble i fjor tatt ut ca. 122 mill. kubikkmeter råolje fra sokkelen. Oljedirektoratets offisielle mål er tilnærmet flat oljeutvinning i åra framover. Å håpe på en årsproduksjon på rundt 120 mill. kubikkmeter av en produksjonsbasis som i dag er nede på 740 mill. kubikkmeter og som i så fall trolig vil ha en erstatningsgrad på under 30 pst. i åra som kommer, er helt på trynet. Det vil allerede i år gi en r/p (forhold mellom reserver og produksjon) på vel 6 år! Om ett år fra nå av vil r/p være nede i 5,4 år, om to år i 4,7 år, og om tre å vil det være igjen reserver for 4 års drift.

Et slikt produksjonsnivå i åra som kommer er selvsagt umulig. Om det hadde vært mulig, ville sokkelen ha vært så godt som tømt for olje i løpet av 6-7 år. Det vil ikke skje. I stedet vil vi oppleve et raskt og brutalt fall i produksjonsnivået. Jo lenger det opprettholdes et høyt produksjonsnivå nå, desto brattere vil dette produksjonsfallet måtte bli.

Noen sentrale konklusjoner kan trekkes:

I perioden 1997-2008 ble de norske råoljereservene som nevnt praktisk talt halvert. Men årsproduksjonen falt bare fra 175 til 122 mill. kubikkmeter, eller med ca. 30 pst. I 1997 var forholdet mellom reserver og produksjon fortsatt 10 år (allerede det er for så vidt kriminelt lite). Tallene viser at den moderne teknologien som det skrytes så uhemmet av, er i ferd med å føre oss inn i katastrofen. Den framskaffer ikke først og fremst mer olje. Den øker utbyttingstempoet av de gjenværende oljerestene. Nedtappingen skjer fortere.

Vi ser av figuren at særlig de siste 4 åra har fallet i reserver vært vedvarende bratt.

Det kreves stadig mer gigantiske investeringer (anslaget for i år er på ca. 145 mrd. NOK) for å holde oppe et høyt produksjonsnivå i raskt skrumpende reserver. Sterkt fallende produksjon vil umuliggjøre slike investeringsnivåer, nær sagt uansett oljepris. Det vil bidra til et raskere sammenbrudd. Mange installasjoner, kanskje hele feltsentra, må nedstenges. Hele offshoreindustrien langs kysten, med Aker Solutions i spissen, vil bli meget hardt rammet. Den vil miste mesteparten av sin basis.

Om få år er Statoil et meget lite oljeselskap, men fortsatt et rimelig stort gasselskap. Ikke rart at propagandakverna maler. Det en rimelig kvalifisert observatør ser av E24s artikkel, er at også på gassektoren er det nå småklatter, lommer og marginalressurser som hausses opp til det helt store. HÅPET erstatter den nøkterne analysen. De kaller det vel hvite løgner.

Oljeprisen er over 70 dollar fatet. Det får Oslo børs til å gå i været. Riktig nok er dollarkursen ned ca. 10 pst. siden i vinter, men oljeprisen nærmer seg nok nå raskt et nivå som i dagens økonomiske situasjon vil framtvinge nye forbrukskutt globalt. Det internasjonale energibyrået IEAs siste revisjon går ut på at verdens oljeforbruk i år vil synke med ca. 2,9 pst. i forhold til i fjor. Det betyr et tilsvarende fall i det globale BNP, og en tilsvarende økning i global arbeidsledighet.

IATA anslo allerede sist uke at den globale luftfarten vil gå med nærmere 400 mrd. NOK i underskudd i år. Nå kommer stigende drivstoffpris i tillegg, og trolig enda svakere trafikkutvikling. Også global bilindustri står foran løpende, nye prøvelser.

Paradigmeskiftet har allerede inntrådt. Noen skjønner det ikke. Andre nekter å innse det. En tredje kategori lyger målbevisst.