Det kan`kje vara evig, veit du...

Fig. 1: Oljedirektoratets utvinningsprognose for petroleum totalt på norsk sokkel.

Det er to grunnleggende ulike måter å framstille en situasjon på. I festlig lag vil som kjent optimisten si at flaska fortsatt er halvfull, mens pessimisten vil påpeke at den allerede er halvtom. Det er omtrent der norsk oljeproduksjon befinner seg nå. Oljebakrusen kan uansett bli tung.
 

Kommentar: Jan Herdal

Mange går nok fortsatt rundt med en litt ubestemmelig oppfatning av at norsk oljealder vil vare "lenge, lenge". Men toppen for olje og kondensat ble nådd allerede i år 2000, og toppen for gassproduksjonen er kanskje ikke så mange år unna. Totalt vil det fra nå av gå raskere nedover enn mange trolig er klar over.

Oljedirektoratet anslår i sin ferskeste prognose at vi de kommende 20 åra trolig vil produsere ca. 4,7 milliarder standardkubikkmeter oljeekvivalenter (soe), eller 15 prosent mer petroleum (olje og gass) enn hittil i norsk oljehistorie.

Dette høres jo ganske betryggende ut, men det er samtidig en litt pussig - og definitivt optimistisk - måte å si  følgende på: Fra nå av vil kurva falle nesten like bratt som den har steget de siste 15 år. Nøyaktig hvor bratt er usikkert, noe de forvirrende mange fargesjatteringene på direktoratets foiler til fulle understreker.

To tredeler av produksjonen i denne perioden vil ifølge direktoratet komme fra felt som i dag er i produksjon og fra felt som er godkjent for utbygging. Det er den sikreste delen. Holder vi oss til denne, vil totalproduksjonen i 2020 være tilbake på 1988-nivå.

Ytterligere 11 prosent venter myndighetene vil komme fra de samme feltene i form av økt utvinning. Det er et langt mer usikkert tall. Riktignok er feltutnyttingen økt i løpet av årene, men mye av potensialet er trolig allerede tatt ut. På den andre siden kan økt pris gjøre flere marginalinvesteringer på dette området lønnsomme.

14 prosent av produksjonen i tidsrommet kommer fra utbygginger av påviste funn. Det er også et ganske sikkert tall, og det kan kanskje til og med økes, som følge av fortsatt prisøkning.

8 prosent anslås å komme fra funn som ennå ikke er påvist. Det kan synes optimistisk sett på bakgrunn av de funn - eller rettere sagt mangel på slike - som er gjort de siste 10 åra. På den andre siden er det forsatt uutforskede områder på norsk sokkel, og det knyttes som vi vet for tida store forventninger til nordområdene. Bare framtida kan vise i hvilken grad disse slår til. Og det tar som kjent 5 til 7 år fra et felt oppdages til det settes i produksjon.

Det er først og fremst oljeproduksjonen som vil falle. Av  fig. 2 (nederst) framgår at den mest sannsynlig er nede på 1980-nivå - dvs. bare en brøkdel av hva den er i dag - allerede om en 20 års tid - dvs. omtrent når dagens barnehagebarn er ferdige med utdannelsen og skal ut i arbeidslivet.

Gassproduksjonen har en noe annen profil. Prognosene er usikre med relativt stort slingringsmonn, men også her kan toppen ligge bare 5-6 år fram i tid, avhengig av utviklingen.

Gassalget i perioden er ifølge direktoratet også tilpasset dagens transportkapasitet (120 milliarder standard kubikkmeter, Sm^3, pr. år). Det betyr at hvis oljeproduksjonen faller raskere enn forventet, slik den har gjort i 2005, kan den ikke automatisk kompenseres ved økt gassproduksjon ut over eksisterende transportkapasitet.

Her kan det for øvrig tilføyes at internasjonalt er naturgass allerede mangelvare, og i USA er prisen mer enn doblet bare i løpet av 2005.

Hva vi ellers kan se av oljedirektoratets kurver er at fra ca. 1990 til denne dag er de norske petroleumsressursene blitt uttappet i et meget høyt tempo. En flatere produksjonskurve ville ha drøyd ressursene over flere år, og gitt oss bedre tid til omstilling. Det er dekning for å bruke betegnelsen rovdrift om det som her har skjedd og skjer.

Det har ifølge direktoratet skjedd en betydelig "modning" av ressursene siden Stortingsmelding nr. 38 (2001-2002) introduserte begrepet "forvitringsbane" (blå strek i grafen øverst), som var basert på produksjon av det som var reserver i 2002.

Dagens prognose for perioden frem til 2024 er basert på en økning av reservevolumet med over 30 prosent i forhold til det som ble presentert i stortingsmeldingen. Dette utgjør en femdel av de gjenværende påviste ressursene på kontinentalsokkelen.

Prognosen viser en økning av totalproduksjonen fram til 2008 før vi får en årlig reduksjon i den samlede produksjonen på om lag tre prosent (figur 1). Figur 2 viser at det er "væskeproduksjonen" (olje og kondensat) som avtar mens gassalget vil øke til 120 milliarder Sm3 per år fra 2011.

Prognoser er og blir spådommer, og de blir mer usikre jo lenger fram i tid de går. Direktoratets spådommer for 2005 har allerede vist seg å slå grundig feil. Oljeproduksjonen har dette året vært omlag 10 prosent lavere enn hva direktoratet forventet så sent som i 2004. Sett på en slik bakgrunn bør det nok ikke festes for mye lit til det luftige oppsving som er antydet på foilene fra 2020 og utover.

Det er en formidabel produksjonsvekst kombinert med en like formidabel prisvekst på olje og gass de seinere åra som har lagt grunnlaget for oljefondet, norgeshistoriens største kapitalopphopning. Prisveksten vil nok fortsette, men produksjonskurvene begynner allerede å peke nedover.

© Tekst: Jan Herdal

Fig. 2: Oljedirektoratets utvinningsprognose for olje og kondensat på norsk sokkel.