Det internasjonale energibyrået IEA er styrt av OECD, og byråets årlige World Energy Outlook reflekterer dette. Publikasjonen er en blanding av politikk, propaganda og mer eller mindre kvalifiserte gjetninger.

Så seint som i WEO 2004 anslo IEA et globalt oljeforbruk på 121 millioner fat/døgn i 2030 - tilfeldigvis ganske nøyaktig det samme som USAs energidepartement mente på den tida. Ettersom virkeligheten har meldt seg, har prognosene gradvis blitt nedskrevet på begge hold. Det har vært en rutinemessig, tilnærmet årlig øvelse.

Årets gjetning i WEO 2010 er på 99 mill. fat/døgn i 2035, ned fra 105 for 2030 i fjor og ned 20 pst. i forhold til anslaget for 2030 i 2004. I år ligger anslaget for 2030 på noe i overkant av 90 mill. fat, ned nesten 15 mill. fat på ett år.

Hvor alvorlig kan og bør vi ta denne typen sjølhøytidlig tombolavirksomhet?

I første versjon av denne artikkelen kom jeg i skade for å gjøre IEA urett ved en upresis framstilling av 25-årsprognosene i WEO. Her følger derfor nå en nøyaktig oversikt over WEOs gjetninger på verdens oljekonsum siden år 2000:

WEO år:        Mill. fat:
2000:            115 i år 2020
2001:            115 i år 2020
2002:            120 i år 2030
2003:            120 i år 2030
2004:            121 i år 2030
2005:            115 i år 2030
2006:            116 i år 2030
2007:            116 i år 2030
2008:            104 i år 2030
2009:            105 i år 2030
2010:              99 i år 2035  

For 2020 synes anslaget i årets WEO å ligge godt under 90 mill. fat, ca. 25 prosent ned fra antakelsen i år 2001. For 2030 synes anslaget nå å være under 95 mill. fat, ca. 25 prosent ned i forhold til spådommen i 2004.

I 2004 opererte IEA med en gjennomsnittlig veksttakt i oljeforbruket på 1,7 pst./år. En framskriving av denne veksttakten ville ha gitt en økning fra 121 mill. fat/døgn i 2030 til ca. 132 mill. fat/døgn i 2035. I år lyder altså tipset for 2035 på 99 mill. fat, og "ukonvensjonell" olje skal stå for all vekst.

En ting skal IEA ha: Byrået fastslår at utvinningen av konvensjonell olje passerte toppen allerede i 2006, og aldri mer vil nå opp til dette nivået. Dessverre tyr byrået til ukonvensjonelle løgner for å dekke over dette alarmerende faktum.

Jeg har gått gjennom de såkalte "faktaarkene" og finner her for det meste tvilsomme tolkninger og spekulative regnestykker.

For eksempel: 99 mill. fat i 2035 er bare 12 mill. fat over dagens forbruk, men IEA påstår at det i tillegg skal komme 3 mill. fat fra "processing gains", altså prosesseffektivisering, slik at "nettoen" blir 15 mill. fat.

Dette er direkte latterlig i en situasjon hvor byrået sjøl fastslår at tida med billig olje er over. Oljen blir stadig dyrere og vanskeligere tilgjengelig, ei utvikling som bare er i startfasen og som vil kreve stadig mer energi til prosessen. IEA holder seg likevel med "processing gains".

Som vanlig glimrer begrepet netto energiavkastning med sitt fravær.

Sammen med sterkt oppblåste prognoser skaper dette et komplett urealistisk bilde av den ukonvensjonelle oljens bidrag i 2035, som ifølge IEA skal opp fra dagens 3 prosent til 10 prosent av totalen, i stor grad basert på canadisk tjæresand og venezuelansk "ultratung olje" (asfalt).

Volum er ikke alt. Samtidig som den er mer forurensende gir slik ukonvensjonell olje logisk nok langt mindre netto energiavkastning enn vanlig olje. Det er jo nettopp det som ligger i det faktum at den billige oljen allerede er utvunnet og brent.

Enda langt verre er det med "biodrivstoffet" som knapt nok gir netto energiavkastning i det hele tatt - det handler i stor grad bare om energiveksling. Likevel legges det på toppen av IEAs prognoser som om det skulle være likeverdig med olje.

IEA tror at produksjonen av "biodrivstoff" skal opp fra dagens 1 mill. fat/døgn til 4,5 mill fat i 2035. Om dette skulle skje, er det i så fall dårlig nytt for verdens fattige og sultne. Massebilismen kommer i økende grad i direkte konflikt med matproduksjonen.

Byrået anslår at de globale statssubsidiene av "fornybar" energi og biodrivstoff totalt beløp seg til ca. 350 mrd. kroner i 2009, et beløp IEA tror vil øke til minst 1200 mrd. kroner i 2035.

Eneste resultat av dette vil bli nye gjeldsberg - uten at det vil hjelpe vesentlig på verdens energiforsyning. Min tolkning av den globale økonomiske situasjonen, og ikke minst OECDs, er at denne utviklinga allerede har brutt sammen, og at forsøkene på å berge stumpene blir stadig mer desperate for hver dag som går.

Men IEA/OECD/USA ser mer av det samme, i 25 år framover.