Nye trusler mot petrodollaren

Publisert på www.peakoil.org.au 18. mai. Oversatt av oljekrisa.no

Av Dave Kimble

I sin årlige tale til nasjonen i parlamentets begge kamre 10. mai sa Russlands president Vladimir Putin at arbeidet med å gjøre rubelen til en fullt ut internasjonalt konvertibel valuta vil være fullført 1. juli 2006, seks måneder før planen. For å fremme og styrke valutaenheten, opplyste han at det vil bli opprettet en olje- og gassbørs i Moskva som vil handle i rubel.

- Rubelen må få en større plass i internasjonale transaksjoner. For å oppnå dette vil vi åpne en børs i Russland for å handle olje, gass og andre varer i rubel, sa Putin. Russlands oljeeksport står for 15,2 prosent av den globale oljehandelen, langt mer enn Irans 5,8 prosent. Russland står også for 25,8 prosent av verdens gasseksport, mens Iran foreløpig er ny på dette markedet.

GlobeAndMail.com skriver at Venezuelas president Chávez vurderer å følge Iran i å prise oljen i euro. Venezuela har 5,4 prosent av eksportmarkedet, men siden hovedparten er eksport av tungolje til USA, der den er avhangig av spesielle raffinerier for prosessering, ville det være en svært modig - eller kanskje dumdristig - president som krevde at USA skal betale for dette i euro.

Ikke desto mindre er det lett å se at det kan være fristende for ethvert land å legge litt press på verdens supermakt. Og der Venezuela måtte gå foran, kan Bolivia komme etter. Dette kan fort komme ut av kontroll.

Mens Iran har opplevd stadige forsinkelser med sin børs, kan Russland ha sin operativ straks valutamarkedet deres er klart til å gjøre jobben, noe som kanskje ikke er så mange måneder unna.

Enkelte kommentatorer mener at Irans børs ikke vil ha så stor virkning på dollaren, som benyttes i all global handel, ikke bare olje, og at 5,8 prosent av oljehandelen bare utgjør en liten del av et langt større bilde. Dette argumentet svekkes dersom både Russland og Iran bidrar til å redusere etterspørselen etter dollar innen olje- og gasshandelen.

Renteøkning er standardtiltaket for USAs finansdepartementet om det vil motvirke svekket etterspørsel etter dollar, mer enn hva som ellers ville ha vært tilfellet. Dette har den uønskete effekt at det svekker den økonomiske aktiviteten i USA og skaper problemer for låntakerne. Det medfører økte bokostnader, fallende boligpriser og redusert aktivitet i byggebransjen.

I tillegg vil svekket etterspørsel etter dollar også svekke dollarens vekslingsverdi. All import blir dyrere. Når økte bo-, bensin- og lånekostnader slår gjennom i lavere etterspørsel etter hjemmeproduserte varer, er scenen satt for enten inflasjon eller resesjon. På kort sikt vil inflasjon alltid virke minst smertefullt, men den kan bare lede til ei tillitskrise og dermed flukt fra dollaren.

Kjølnet forhold USA-Russland

Russerne må ha vært klar over at Putins erklæring er ”en finger i øyet” på USA. Timingen var neppe tilfeldig, ei uke etter at USAs visepresident Dick Cheney angrep russisk energipolitikk i en tale til de europeiske statsoverhoder i Vilnius, Litauen.

- Det tjener ingen legitime interesser å bruke olje og gass til å skremme eller til utpressing, enten gjennom manipulasjoner av leveranser eller forsøk på å monopolisere transporten, sa Cheney, som siktet til nedskjæringen av gassleveranser til Ukraina i vinter (og som Ukraina provokativt sendte videre til andre kunder i Vest-Europa). Russlands utenriksminister Sergej Lavrov svarte at ”USAs visepresident burde vite at i løpet av de siste 40 år har verken Sovjetunionen eller Russland brutt en eneste salgskontrakt for olje eller gass til utlandet”.

Motsetningen lå i lufta da Lavrov møtte USAs utenriksminister Condoleezza Rica under toppmøtet for utenriksministre om Irans atomprogram i New York. Lavrov kritiserte igjen Cheney, og angrep også Rices nr. 3, Nicholas Burns, for å ha kritisert Russlands hjelp til Irans atomanlegg i Bushehr: - Dette møtet fører ingen steder, sa Rice.

Burns selv var kanskje fortsatt støtt etter Moskva-turen sin i april, da han oppfordret Moskva om ikke å selge Tor-M1 mobile antirakettmissiler til Iran, bare for å bli kontant avvist av den russiske stabssjefen Jurij Balujevskij.

Resten av verden betrakter utviklinga og håper at stormaktene vet hva de gjør, slik at ikke Den tredje verdenskrig starter på grunn av en mindre feilkalkyle i konfrontasjonspolitikken.