Prudhoe Bay stenges

Prudhoe Bay: Blå kolonne er "påviste reserver" i milliarder fat. Grønn kolonne er utvinning i hundre tusen  fat/år.

(8/8-06) Stengningen av USAs største oljefelt, Prudhoe Bay i Alaska kan redusere USAs oljeproduksjon med inntil 400 000 fat olje/døgn, eller ca. 8 prosent.

Av Jan Herdal

Offisielt stenger BP oljefeltet på grunn av ”skade på miljøet som følge av et oljeutslipp og oppdagelsen av alvorlig korrosjon”. Hele rørledningsnettet skal nå undersøkes.

Prudhoe Bay er imidlertid også et skoleeksempel på hva utarming av oljeressursene innebærer, og at store nominelle reserver i et oljefelt ikke nødvendigvis er en garanti for videre utvinning.

Økte reserver - fallende produksjon

Mange slår seg til ro med at verden fortsatt har store reserver av konvensjonell olje. Denne foilen i en serie om Peak Oil av Martin Sereno, tilknyttet University of California, fra juni 2005 er klargjørende i så måte.

Illustrasjonen viser at det helt fram til år 2000 ble rapportert økende reserveanslag i Prudhoe Bay, mens oljeutvinninga likevel falt jevnt til en tredjepart fra slutten av 1980-tallet, på grunn av trykkfallet i feltet.

Det er vel mulig at reservene vil la seg gjøre å utvinne, men det vil måtte skje enten gjennom fortsatt gradvis fallende utvinningstakt, eller eventuelt gjennom stadig økende investeringer for å holde produksjonen oppe.

Dette vil uansett samtidig medføre stadig dårligere energiavkastning (på engelsk: EROEI – Energy Returned On Energy Invested). Sagt på en annen måte: Det må løpende produseres mer olje brutto for å kunne levere samme mengde til konsum.

Det er loven om fallende avkastning som her illustreres på en svært enkel og pedagogisk måte innen oljevirksomheten. Oljen er der, men det blir stadig vanskeligere, dyrere og mer energikrevende å få den ut, fordi de rikeste forekomstene tas først.

For tida blir denne utviklinga mer enn kompensert gjennom en inflatorisk (høyere pris for samme vare) prisgalopp. Den kommer ikke verden til å ha råd til i all evighet.

For det enkelte felt faller utvinninga med trykket. En annen viktig faktor er at den letteste og beste oljen ofte kommer først i et felts levetid. Deretter blir oljen gradvis tyngre og mer oppblandet av andre stoff.

Den dagen prosessen krever like mye energi som den gir (EROEI er da 1:1), er den meningsløs.

Et grunnleggende problem med mange alternativ til fossilt brensel er at de har dårlig, og kanskje til og med negativ EROEI (i så fall er de ikke noe egentlig alternativ). Det siste gjelder f. eks. hydrogen, som krever mer energi i produksjonsprosessen enn det gir. 

Det innebærer at vi kommer til å stå overfor en mye hardere energihverdag i åra som kommer.

Å bruke energi i en form til å produsere bestemte, etterspurte energibærere kan selvsagt være meningsfullt ut fra samfunnsmessige behov. Men det er dårlig energiøkonomi, og i framtidas verden vil energi være en rådyr knapphetsvare som bare kan benyttes til de nødvendigste formål.

La oss håpe at det blir demokratiske beslutningsprosesser og reelle menneskelige behov som avgjør denne bruken.