|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
I blinde inn i katastrofen
(9/9-06) - Britisk sokkel er det mest skremmende eksemplet på hvordan en endelig ressurs ikke skal håndteres. Vi ikke bare kvittet oss med oljen, vi kvittet oss med den til gi bort-pris, sier pensjonert oljegeolog og talerør for Peak Oil-miljøet Colin Campbell. Av Jan Herdal England har tatt i bruk den mest moderne teknologi, det vil i praksis si horisontal greinboring og trykkinjeksjon, til å pumpe opp mest mulig olje på kortest mulig tid. Nå faller produksjonen på britisk sokkel raskest i hele verden. Dette er nøyaktig den samme teknologien som norske myndigheter og oljeselskaper sverger til. Vi er bare noen få år etter i løypa. De 17 største oljefelta på norsk sokkel som står for over 80 prosent av utvinninga, er nå nedtappet til i gjennomsnitt ca. 27 prosent av sitt opprinnelige innhold. Ryggraden av norsk oljeproduksjon er med andre ord inne i seinfase, eller haleproduksjon. Produserende reserver på sokkelen var ifølge oljedirektoratet ved årsskiftet vel 1,2 mrd. kubikkmeter. Myndigheter og selskaper gjør hva de kan for å holde oljeproduksjonen rundt 140 millioner kubikkmeter/år. Det gir et forhold mellom reserver og produksjon på bare 8-9 år – et annet ord for ekstrem rovdrift. For å greie å opprettholde noe tilnærmet en så høy produksjon i enda noen få år fra så små reserver og i stort sett gamle oljefelt trengs en formidabel opptrapping av energikrevende kunstig trykkstøtte. Det er dette som nå er perspektivet på norsk sokkel om ikke politikerne skjønner tegninga og sier nei, noe det er så godt som null håp om. Sokkelvirksomheten vil være hovedårsaken til at Norge kommer til å bryte sine internasjonale utslippsforpliktelser så det suser. Trykkstøtta må enten hente energien til de gigantiske kompressorene fra land. Det betyr nytt press på vasskraftressursene, og nye prissjokk for hustander og fastlandsindustri. Eller oljeselskapene kan fyre opp stadig nye gassturbiner for å skaffe krafta sjøl. Og her vil det aldri være snakk om rensing – utslippene går rett ut i lufta. I tillegg til katastrofale miljøkonsekvenser har dette fortsatte rovdriftscenariet også en ressursside. Å pøse kunstig trykkstøtte ned i reservoarene mister all mening seinest når det går med mer energi enn det som kommer opp av brønnen. I praksis stopper sjølsagt det hele lenge før. Energi er bare en av virksomhetens kostnadsfaktorer. Det er det punktet engelsk oljeproduksjon nå nærmer seg med stormskritt. Snart er produksjonen nede på et nivå der trykkstøtte ikke lønner seg mer. Da er det ikke lenger snakk om et gradvis produksjonsfall, som i tidligere tiders oljeproduksjon. Feltet blir stengt. Sistemann slokker lyset. Produksjonen går rett i null. Om få år kan det være tilfellet for 80 prosent av dagens norske oljereserver, og det som kommer til av ny olje er bagatellmessig. Tross stadig mer hysteriske forsøk på å holde utvinningstakten oppe, har norsk oljeproduksjon i et par når nå falt med 8-10 prosent på årsbasis. Et meget mulig scenario er at den kan være halvert allerede midt ute i neste stortingsperiode eller der omkring. Lenge før noen i dagens Norge drømmer om at det vil skje. Hva gjør unger som oppdager at godteposen er tømt på et tidspunkt da de trodde at den akkurat var åpnet? Det er oljen som er statens store inntektskilde, ikke gassen. Allerede om 5-6 år risikerer vi å våkne opp med en stat som f. eks. ikke har penger til å betale halvparten av dagens sykelønnsordning. Som ikke kan dekke inn milliardunderskudd i helsevesenet. Som ikke kan drive nødvendig veivedlikehold eller opprettholde skolevesenet. Nedskjæringer og innsparinger over alt. Katastrofale arbeidsledighetstall. En handelsbalanse som gradvis siger inn i et stadig større minus, i stedet for dagens månedlige milliardoverskudd. En luftfart som knapt nok eksisterer lenger. Halvert veitrafikk, som frarøver det offentlige milliardinntekter i form av synkende avgifter. Framtidspessimisme, Stoltenberg? Dette er et langt mer realistisk scenario enn noe av det Kardemomme-politikerne dine kommer opp med. Og hovedårsaken vil være den mest vettløse og kortsynte ressurshåndtering i norsk historie, som hvert eneste stortingsparti og hver eneste regjering siden 1990-tallet bærer et medansvar for.
|
