|
På dette nettstedet: |
Ressurskrisa på veg (6/8-07) Økonomer er dressert til å tro at pengene driver verden, men det er ressurskrisa som nå er på veg. Hele 25 prosent av boliglånene i USA er såkalt sub prime. Det betyr i klartekst at pengene er lånt ut til folk som ikke kan betale dem tilbake. Av Jan Herdal Vi har sett tendensene i Norge også. Nedbetalingstiden strekkes til 40-50 år, det lånes til 100 prosent av takst, og med 5-10 år avdragsfrihet. Ola Nordmann har i dag mer gjeld i forhold til inntekt enn noen sinne før i historien. I USA har man gått enda et steg videre - i sub prime-lån gis det i tillegg ofte rentesubsidier de første årene. Fremste salgsargument har vært håpet om en lysere framtid - at om noen år kommer lånetaker "sikkert" til å ha en bedre økonomisk situasjon. Den forutsetningen har ikke slått til. Tvert imot - under Bush har folk flest slett ikke fått det bedre, og det sjiktet av USAs befolkning som det her er snakk om har fått det enda knappere. Sub prime-lån skjøt fart for noen år siden, og har vokst eksplosivt i takt med økende boligpriser og folks forverrede økonomi. Det er bare den første bølgen av denne typen tidsinnstilte gjeldsbomber som nå begynner å eksplodere. De har nådd fram til det stadium da avdragene begynner å løpe samtidig med at rentesubsidiene skal betales tilbake. Det betyr i mange tilfeller en rentesats på 10-12 prosent, mot "normalt" ca. 6 prosent. Terminbeløpene flerdobles over natten, og 90 prosent av låntakerne har ikke sjanse til å betjene dem. Beløpene vil ofte overskride total lønnsinntekt. Utlånsaktører kan fortsatt vinne litt tid ved å kaste ballen fram og tilbake seg imellom, men oppgjørets time nærmer seg. I første omgang er det kredittinstitusjonene som har basert seg på sub prime-lån som går overende (20-30 stykker har allerede gjort det), men det er latterlig å tro at skadevirkningene kan isoleres. Dersom hele 20 prosent av boliglånskapitalen i USA i realiteten er tapt, vil det nødvendigvis måtte ryste hele landets finanssektor. Det vil også slå ut internasjonalt. Kyniske USA-banker har solgt sine råtne boliglånsobligasjoner som gale verden over, og sist uke måtte den tyske stat i all stillhet punge ut med 80 milliarder kroner for å redde en mindre tysk bank som har gitt seg ut på galeien. En nyhetsnotis sist uke fortalte kort om en selsom ny rekord. Britiske banker har i første halvår i år tatt boligene tilbake fra 14 000 låntakere som ikke greier å betjene lånet. Det blir 28 000 på årsbasis, eller nesten en norsk årsproduksjon av boliger. Dette er bare begynnelsen. Og det er som nevnt ikke pengene som er årsaken. I så fall hadde svaret vært enkelt - start flere seddelpresser. Dagens globale utlånsberg er bygget opp på den forutsetning at pilene vil fortsette å peke oppover i 40-50 år framover. Det vil de ikke gjøre. Det fins helt enkelt ikke naturressurser til det. På ressurssiden er Peak Oil den viktigste enkeltfaktoren. Realøkonomien svikter. Verden er ikke lenger i stand til å framskaffe alle de oljefatene som trengs for å betjene gjeldsberget. Dersom de kapitalistiske makthaverne fortsetter sitt tvangsmessige handlingsmønster, vil det endelige sammenbruddet bli innledet med en forrykende inflasjon. I USA er ikke krisa lenger til å løse. Hever sentralbanken renta, forverres finanskrisa ytterligere. Senket eller urørt rente vil sende dollaren videre ned i sitt svarte hull.
Les også på dette nettstedet:
|
