|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Ressursnasjonalismen og vi
Av Jan Herdal I departementets oppsummering av møtet er følgende passus av særlig interesse: "Begrenset tilgang til energi i
ressursrike ikke-medlemsland, såkalt ressursnasjonalisme, ble nevnt
som en sentral utfordring. Suverene staters rett til å forvalte egne
ressurser ble ikke utfordret. Men begrenset tilgang kan medføre
dårligere ressursutnyttelse sammen- Tilsynelatende tilforlatelig sagt, dette, men det er altså så langt Vesten pr. i dag våger å gå i en åpen krigserklæring mot Putins Russland. Merk: Det som her omtales som "bedre" ressursutnyttelse er i praksis raskere ressursutnyttelse, og det er to vidt forskjellige ting. "Ressursnasjonalisme" er et nytt begrep myntet av de kreftene som aldri har erkjent begrepet ressursimperialisme - som ligger til grunn for dagens blodig urettferdige globale økonomiske system. Disse kreftene har aldri gjort annet enn å utfordre "suverene staters rett til å forvalte egne ressurser" når de har sett seg tjent med det, noe utallige regimeskifter kloden over ned gjennom tidene er et talende bevis for. Hva Vesten vil ha i Russland, er et nytt Jeltsin-regime og en bananrepublikk som kan tappes tilnærmet gratis for alt av ressurser, og særlig energi. Så får heller russerne sjøl sulte og fryse i hjel, samtidig som de i vestlige medier tildeles rollen som hjelpeløse og foraktelige fylliker. Jeltsin-regimet, som i vest ble hyllet som demokratiets seierrike frammarsj i øst, var en katastrofe for russere flest. De mistet jobb og inntekt, bolig, gratis helsevesen, gratis barnehager og gratis videregående skoler så og si over natta. Levealderen for menn raste med 7-8 år. De glemmer nok ikke så lett at selve motoren i denne formen for "demokratisering" var nettopp den "internasjonale kompetansen" IEA nå savner så sårt i Russland. Vladimir Putin er i ferd med å ta kontrollen over denne "kompetansen" fordi det så åpenbart er til gagn for landets egen befolkning. Han hiver den ikke helt ut, men han tar kontrollen. Derfor er medier og politikere i vest nå forskriftsmessig bekymret for "demokratiet" i landet. De bombarderer Moskva med såkalte NGOer med lommene fulle av dollar og euro og de rette synspunkter, og der Gari Kasparov er utpekt til den ledende nyttige idioten. Den norske reaksjonen på det iskalde toppmøtet mellom EU og Russland tidligere denne måneden, som endte i total fiasko og uten felleskommuniké, har vært svært dempet og knapt nok omtalt i mediene. Også her tjente trusler mot "demokratiet" som kodeord for at russerne vil ha kontroll over egne ressurser. Og selvfølgelig - det er Putin som er "arrogant" - ingen andre. Hva kan årsaken være til at man trer så varsomt? Er det en frykt for at nordmenn flest skal oppdage at vi som stor netto energieksportør selvfølgelig har felles interesser med Russland i denne saken? Her til lands rår som kjent ingen "ressursnasjonalisme". Norsk oljepolitikk styres av Washington og Brussel, noe det vanvittig høye utvinningstempoet på sokkelen er et klart nok bevis for. Hvis regjeringa - totalt imot enhver formodning - skulle forsøke å gjøre noe med dette, veit vi vel ikke ordet av det før Karl Johan er full av obskure NGOer og Soros-demokrater som setter opp teltleir på Egertorget og krever det sosialistiske Stoltenberg-diktaturets avgang. Slike metoder kan de norske myndighetene alt om. Det er åpent erkjent at den norske sendemannen i sin tid sprang rundt på gatene i Beograd med attachékofferten full av dollar som ble delt ut til USA-anviste mottakere da folkevalgte Slobodan Milosevic skulle felles. Stortingspresident Thorbjørn Jagland har forsnakket seg igjen, og nå sagt rett ut at det var russiske Sjokmanskoje som skulle berge bosetningen i Finnmark. Åja? Var det ikke så at et oljeeventyr var å forvente også på norsk side i Barentshavet?
Departementets oppsummering av IEAs ministermøte
|
|