|
Kvasinytt
fra Statoil

Troll A. (Foto: Øyvind Hagen, Statoil)
Av Jan Herdal
Publisert 17. januar 2012
Med
denne pressemeldingen om økt
utvinningsgrad aspirerer Statoil til årets kvasinyttpris. Men rett
skal være rett. De bløffer bedre enn de fleste. Det kreves en viss
sakkunnskap for å skille snørr fra bart.
Når det heter at
Statoil har "modnet fram" 560 mill. fat oljeekvivalenter i løpet av
2011, kan det få noen og hver til å hoppe
i stolen. Jeg må medgi at jeg et øyeblikk tenkte: - Svarte, er det noe
jeg ikke har fått med meg?
Ikke så, dessverre.
Det viser seg raskt at:
1. Bare 420 millioner
fat er økt utvinning.
2. Trikset er ordet
oljeekvivalenter. Det handler nesten utelukkende om gass, svært
lite olje.
Av de 420 millioner
fat oljeekvivalenter står Troll 3 og 4 kompressor og Åsgard
gasskompresjon for 350 millioner fat. Alt er gass.
Det hele er egentlig litt
uklart. Hvis Statoil kan øke utvinningsgraden med noe så banalt som en
økt kunstig trykkstøtte som har vært planlagt fra starten av,
kan en mistenke konservative ressursanslag i utgangspunktet.
Men om det ikke bare er snakk om raskere uttak, er det
selvsagt kjekt hvis Troll og Åsgard med dette øker gassutvinningen med
omregnet totalt 55 mill. kubikkmeter soe, tilsvarende vel et halvt års
norsk gassproduksjon på dagens nivå.
Tatt i betraktning at
Troll opprinnelig inneholdt 1330 mill. kubikkmeter soe gass og Åsgard
188 millioner, virker innsatsen kanskje noe mindre imponerende. Det
skulle gi en økt utvinningsgrad på ca. 2 prosent.
Tallet er lite nok til
at det kan falle innenfor akseptable feilmarginer, og følgelig er
"statistisk insignifikant".
Den gassproduserende
delen av Troll er nå nedtappet fra 920 til 480 mill. kubikkmeter soe.
Troll Vest kan ikke fases inn før oljen er tatt ut, etter Statoils
egne beregninger i 2024.
Selskapet gjør derfor
klokt i å holde orden på trykkstøtten, dersom målet er at Troll
fortsatt skal stå for anslagsvis 20-30 prosent av total norsk
gassutvinning i åra framover.
Den ekstra gassen
kommer ikke gratis. Kompressormoroa aleine koster 26 mrd. kroner.
Elektrisk kraft fra land krever monstermaster og andre kostnader i
tillegg. Og kanskje hjelper det strømselskapene til å øke strømprisen
for oss alle?
|