|
Statsgarantert hasardspill
Av Jan Herdal
Publisert 26. kanuar 2012
Det
blir verken Norwegian, Bjørn Kjos eller Boeing som tar regninga når
selskapets ville hasardspill går overende. Det gjør skattebetalerne i
diverse vestlige land.
Jeg skriver når, og
ikke om.
Norwegians gigantiske
flykjøp reiser mange spørsmål. Hvem er
f. eks. gal nok til å låne et allerede dypt forgjeldet selskap med en
årsomsetning på 8 mrd. kroner nye 60 mrd. kroner?
Det er som å gi en
boliglånskunde med bruttoinntekt på en halv million, og som fra før er
godt nedsyltet med studie- og billån, nye 4 millioner. Ingen
ansvarlig privat banksjef ville kunne gjøre noe slikt uten å få
trøbbel både med styret og kanskje Økokrim.
Følgelig har Norwegian
fått eksportgarantier fra låneinstitusjoner
i Europa og USA som igjen
har statsgarantier i ryggen. Staten tar regninga om nødvendig.
Normale krav til
lånesikkerhet stilles nemlig ikke av korrupte, prinsippløse politikere
som lever i symbiose med storkapitalen, som skal berge skinnet og
gjenvalg, og som totalt mangler perspektiver for ei bærekraftig
utvikling.
De sitter fast i
fortida og forer sine døde hester med statskapital så lenge det går,
og med det mangedobles katastrofen når det hele til slutt sprekker.
Denne historien er et
prakteksempel på hvor dypt forråtnelsen nå har gått inn i
statsapparatene, og hvordan de offentlige finansene er blitt raserte
av storkapitalens selvbetjening i statskassen.
Det er slik
statsgjelda har kommet dit den er i dag. Og ingen har lært noe som
helst. Det fortsetter som før, fordi dette er strukturelt.
Individualmoral gjør lite fra eller til.
Obama skal gjenvelges,
og må prøve å holde liv i en dødsdømt flyindustri noen år til. Store
land i EU har sitt Airbus som også må holdes kunstig i live ved hjelp
av et stadig økende antall skattekroner.
Symbolpolitikk av
dyreste og mest katastrofale slag. Innsatsen står
umyndiggjorte skattebetalere for.
Ingen har oversikt
over hvor mange milliarder som til nå har gått
i dette bunnløse sluket, og
ingen kommer noensinne til å få det. Her råder diskresjonen.
I disse kretsene
herskerer fortsatt gårdagens forestilling om at fly er framtidas
spissteknologi hvor det gjelder å beholde ledertrøya koste hva det
koste vil. De leiter etter framtida i ryggespeilet.
Flyindustrien er en
industri uten framtid. Uten den gigantiske statsstøtten på begge sider
av Atlanteren ville den langt på vei ha gått under allerede. Jo før vi
innser dette, desto bedre.
|
