|
Bisarr
virkelighetsflukt

Fiksjon: Petroleumsmeldingas prognoser handler ikke om
realiteter - det er PR-sprøyt på glanset papir for å skaffe
investeringer til sokkelen.

I Faktaheftet 2005, det året da norsk petroleumsutvinning i
virkeligheten kulminerte, anslo oljedirektoratet en samlet
petroleumsproduksjon i 2010 og 2011 på tett oppunder 300 mill.
kubikkmeter soe årlig. Prognosen har vist seg fullstendig uholdbar.
Av Jan Herdal
Publisert 24. juni 2011
For 5 år siden
mente myndighetene at det i fjor og inneværende år skulle utvinnes
tett oppunder 300 mill. kubikkmeter standard oljeekvivalenter (soe)
pr. år på sokkelen. Faktisk resultat i 2010 ble 230 mill. kubikkmeter.
I
årets 5 første måneder har petroleumsproduksjonen
falt med 10 pst. Holder denne trenden
seg, blir årets totale produksjonsresultat noe i overkant av 200 mill.
kubikkmeter. Alle tall i følge oljedirektoratet.
Sannheten er at oljeutvinningen har
falt siden 2001, og samlet petroleumsutvinning siden 2005. Fallet er
irreversibelt. Norsk petroleumsproduksjon kommer aldri til å overstige
256,912 mill. kubikkmeter soe (2005).
Det er nyttig å ha slike historiske erfaringer med offentlige
oljeprognoser klart for seg når vi ser på langtidsprognosen (øverste
graf) i
petroleumsmeldinga som ble lagt fram
i dag.
Jeg har tidligere utnevnt Ola Borten Moe til
oljeidiot. Petroleumsmeldinga
bekrefter og styrker oppfatningen. Mannen har etter at den artikkelen
ble skrevet annonsert etter taleskriver til ei årslønn på 800 000
pluss. I annonseteksten understrekes at oljekunnskap er unødvendig.
Vedkommende bør vel ikke overskygge sjefen.
"Opposisjonen"? Da meldinga ble lagt fram, spurte Høyres
"oljepolitiske talerør" Siri A. Meling om hvor det ble av bautaen. Hun
fatter ikke at om disse prognosene skulle bli i nærheten av innfridd,
ville de ha blitt verdenshistoriens største oljebauta noensinne. Slik
har de det på Stortinget.
Nøyaktig slik som det ble operert med produksjonsøkning 6-7 år
framover i tid i Faktaheftet 2005, opereres det i dagens
stortingsmelding utrolig nok med en samlet produksjonsøkning fra 2015
og framover.
At de tør. Uten en gang å ta inn over seg nye realiteter, har de
ganske enkelt flyttet gamle illusjoner 5 år fram i tid.
Norske myndigheters mantra heter økt utvinning i eksisterende felt.
Dette er hausset opp til stadig mer hysterisk uvitenskapelige høyder etter som årene
har kommet og gått med elendige leteresultat, og forventingene er
sjølsagt ikke
i nærheten av å bli innfridd.
Nå har regjeringa satt Petoro til å "passe på" Statoil på dette
området, ifølge VG. Petoro består av byråkrater som ikke har den
fjerneste forestilling om produksjons-realiteter. Men en slik bakgrunn
er velegnet til fortsatt virkelighetsflukt.
De lekre, lyseblå slørene kunne like godt ha vært malt som fri fantasi
av en kunstner. Det er null belegg i faktisk tallmateriale for disse
vyene. Tvert imot. De avgjørende fakta, som ingen andre enn oljekrisa.no interesserer seg for, er som følger:
Ved årsskiftet var samlet innhold i de produserende oljefelta redusert
til 667 mill. kubikkmeter (ifølge direktoratet). Årlig uttak er for
tida på ca. 100 mill. kubikkmeter, og tilførselen framover kan
optimistisk anslås til ca. 30 mill. kubikkmeter årlig. Dette tilsier
store fallrater og tilnærmet sammenbrudd i produksjonsnivået rundt
2015.
Fra da av er norsk oljevirksomhet en bagatell i forhold til i dag.
Gassproduksjonen er i ferd med å flate ut, eller har i verste fall
allerede gjort det. Produksjonsreserver og sannsynlig tilførsel av ny
gass tilsier kraftig produksjonsfall fram mot 2020. Til og med folk
innen nomenklaturet har antydet et produksjonsnivå på 70 mill.
kubikkmeter soe i 2020.
Et samlet produksjonsresultat i 2015 på 150 mill. kubikkmeter soe er
et svært optimistisk anslag. Stortingsmeldinga opererer med ca.
225...
"Tror" myndighetene sjøl på dette tankespinnet som legges fram i svært
så seriøse vendinger? Dette handler ikke om tro og moral. Det handler
om den kapitalistiske statens politiske og sosiale karakter.
Den framfører de løgner som kan synes profittmessig formålstjenlige på
kort sikt,
og tar siden medienes mikrofonstativer til hjelp for å skjule gamle
ved å lansere stadig nye og friske løgner til avløsning.
Det fokuseres sterkt på og legges ned mye forskning på å avhjelpe
Alzheimer for enkeltindivider, så de skal huske at det heter kjøleskap
og tv. Den glemsel som rammer vår kollektive bevissthet er like ille,
men dessverre tilsiktet, fordi den er politisk formålstjenlig.
|