|
På dette nettstedet:
Lenker:
American Petroleum Institute
dn.no - energi |
Med thorium i suttekluten
(4/10-06) Kraftkrisa skaper panikk i de mest fasjonable kretser. De færreste kan vel likevel tenke seg å bruke et radioaktivt stoff som thorium i suttekluten. Fysikkprofessor Egil Lillestøl ved Universitetet i Bergen gjør det uten betenkning. Av Jan Herdal Til "forsknings"-tidsskriftet Apollon sier han at Norge med sine 170 000 tonn av stoffet kan bidra til å løse energikrisa ved å bygge thoriumreaktorer. "Forskning" i anførsel fordi mye av det som i dag kaller seg forskningsblader bare er en del av den kommersielle medieindustrien som har begrepet forskning som forretningsidé, og trykker ord for å tjene penger. Hva sier så World Nuclear Association, atomkraftlobbyens verdenssammenslutning, om dette? På deres nettside ligger det ute en meget lang og meget teknisk artikkel om thorium datert juni 2006. De som gidder å lese hele greia (og det er neppe mange) kan gå hit, men den essensielle konklusjonen kommer helt til slutt, og er som følger (oversatt fra engelsk til norsk av oljekrisa.no): "Mye utviklingsarbeid er fortsatt nødvendig før en thoriumbasert brennstoffsyklus kan kommersialiseres, og den innsatsen som er nødvendig vil neppe finne sted mens (eller der) det er nok tilgang på uran. Ikke desto mindre, thoriumsyklusen med sitt potensial for å anrike drivstoff uten hurtige nøytronreaktorer, har et betydelig langsiktig potensial. Det er en nøkkelfaktor for å opprettholde en bærekraftig atomkraftproduksjon." Seså. Dette var litt andre toner. Mye utviklingsarbeid er fortsatt nødvendig. Betydelig langsiktig potensial. Vil neppe skje så lenge det er nok tilgang på uran. Men energikrisa er nå, den, Lillestøl, ikke om 50 eller 100 år. Og det blir uansett ikke mye økt atomkraftproduksjon av dette, når det en gang i ei fjern framtid eventuelt måtte komme på lufta. Det virkelig interessante i denne erklæringa fra WNA er nemlig siste setning. Les den en gang til, og sett tre streker under nøkkelfaktor og bærekraftig. Her erkjenner WNA i virkeligheta at utvinnbart uran (dvs. uran med vesentlig positiv ENROEI) allerede er på veg mot å bli en knapphetsvare akkurat som olje, og at atomkrafta for i det hele tatt å overleve føre eller seinere må finne et annet drivstoff. Men det vil da altså ikke være for å øke atomkraftas andel på ca. 2,5 pst. av verdens energiproduksjon (eller ca. 16 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon), det vil primært være for å erstatte verdens 440 atomkraftverk basert på uran etter hvert som de går tomme for drivstoff. I beste fall er vi altså like langt. En gang i framtida. Om 50 år, eller så. Det vil si - om en energifattig verden først har vært i stand til på langsiktig og bærekraftig basis å rydde opp i alle avfallsproblemene som dagens atomkraftindustri produserer, og som vokser for hver dag, enda før energikrisa har satt inn for alvor. Hvordan skal vi greie det seinere, når vi mangler energi til alt? Men en norsk fysikkprofessor veit kanskje bedre enn WNA? |
