Tilbake til forsida

Det totale bildet av et sammenbrudd

Dette er en total oversikt over alle råoljeproduserende felt på norsk sokkel pr. dato med produksjonsutvikling 2009-2010, opprinnelig oljeinnhold i feltet, samt restinnhold. Forbehold tas for mindre feil. (*Tambar øst = ikke i produksjon, reserver nedskrevet).

Av Jan Herdal
Publisert 13. oktober 2011   Oppdatert: 15. oktober

Sannheten fastslås ofte pr. politisk flertallsvedtak. For oljevirksomheten er situasjonen at myndighetene av markedsmessige årsaker vil framstille den så positivt som mulig, mens den statsfinansierte såkalte "miljøbevegelsen" helst vil bli kvitt hele greia. Slik oppstår et politisk vakuum som henviser fakta og kjensgjerninger til venterommet.

Tabellen over viser tilstanden i samtlige oljeproduserende felt på norsk sokkel, basert på tall fra oljedirektoratets faktabase. Gjenværende olje i høyre kolonne omfatter også olje som er tilkommet hittil i løpet av 2011, og ikke minst direktoratets årlige påslag i eksisterende felt, et påslag som blir stadig mer tvilsomt ettersom produksjonen ignorerer dette og bare fortsetter å synke. Men la oss likevel holde oss til de offisielle data.

I Ressursrapporten 2011 publisert 12. oktober opererer direktoratet fortsatt med en total gjenværende produserende reserve på 664 mill. standard kubikkmeter fra 31/12 2010. At de skulle ta sine egne oppskrivinger med en klype salt er nok for godt til å være sant. De er bare seint ute med oppdateringen.

Produksjonen falt fra 115,16 mill. kubikkmeter i 2009 til 104,24 mill. kubikkmeter i 2010, et fall på 9,5 pst.

Uttaket hittil i år er på ca. 70 mill. kubikkmeter, hvilket skulle tilsi at det offisielle innholdet i samtlige produserende norske oljefelt i skrivende stund er ca. 660 mill. kubikkmeter, 20 prosent mer enn hva Statfjord i sin tid inneholdt aleine. Statfjords produksjon var 36 mill. kubikkmeter/år på topp. De norske oljefelta er dermed nedtappet til i gjennomsnitt 16-17 pst. av opprinnelig innhold.

At det er snakk om et raskt tilstundende sammenbrudd i oljeproduksjonen framkommer ved at du for hvert enkelt felt tar tallet i høyre kolonne (Restinnhold) og deler med tallet i kolonnen Produksjon 2010. Du får da et omtrentlig tall for forholdet mellom gjenværende oljeinnhold i feltet og produksjonen.

Vi ser at dersom produksjonsnivået opprettholdes tilnærmelsesvis som i dag, vil de fleste av disse felta være praktisk talt tømt i løpet av 4-5 år. For å nevne noen: Grane om 4-5 år, Troll om vel 5 år, Åsgard om 5-6 år, Alvheim om 5 år, osv. Dette vil ikke skje, da oljeutvinning ikke er som å tømme ei flaske. I stedet vil vi oppleve vedvarende, raskt fallende produksjon.

Store deler av investeringene på sokkelen går nå med til å pumpe opp denne restoljen raskest mulig. Det koster stadig mer penger, samtidig som det bare framskynder sammenbruddet.

Tilførselen av ny olje er for tida på ca. 30 mill. kubikkmeter årlig. Det dekker mindre enn en tredel av dagens produksjonsnviå. Fallet i norsk oljeproduksjon er vedvarende, systematisk og IRREVERSIBELT, og gassproduksjonen er i fred med å kulminere. Septembertallene fra direktoratet viser at den hittil i år fortsatt er lavere enn til samme tid i fjor.

Det har vært mye hyping av Aldous/Avaldsnes i det siste, det første betydelige oljefunnet på norsk sokkel siden Grane i 1991. Tross muligheter for ytterligere oppside, ser jeg at oljedirektør Bente Nyland i sin presentasjon av årets ressursrapport fortsatt opererte med ressursspennet 65 - 190 mill. kubikkmeter (400 - 1200 mill. fat) oljeekvivalenter (olje og gass).

Dette er av en samlet korporativ medieindustri framstilt omtrent slik: "Jubelstemninga er til å ta og føle på i oljebransjen, etter at Statoil har funnet olje som vil holde petroleumsalderen levende i mange tiår til." ("Klassekampen", 14. oktober)

Rent faktisk inneholder funnet ifølge direktoratets foreløpige ressursanslag olje til å dekke utvinningen i 8-24 måneder på dagens driftsnivå. Slik informeres det norske folk om oljen.

Feltet vil bli tilført produksjonen en gang fram mot 2020, på et tidspunkt da det med unntak for Ekofisk knapt nok vil finnes annen olje igjen på sokkelen - så her gjelder det å holde orden på tidsperspektivet. Etter en tids nettoimport kan Norge bli sjølforsynt med olje igjen en gang rundt 2020 - så veldig mye mer betyr det nok ikke.

Når oljeutvinningen blir for liten, vil den ikke kunne bære de stadig økende investeringene som trengs for å holde produksjonsfallet nede på 8-10 pst. pr. år. De nye produksjonsbrønnene som bores i eksisterende felt blir stadig dyrere og mer kompliserte, og gir stadig mindre olje. Allerede for flere år siden var naturlig fallrate (dvs. uten ny boreaktivitet) i norske oljefelt på gjennomsnittlig 20 pst./år.

Norge forbruker ca. 14 mill. kubikkmeter olje årlig. Dette er omtrent hva de 40 minste felta på denne lista produserte i 2010. Ser vi på den andre enden av lista, dekket Ekofisk aleine vårt eget forbruk så seint som i 2006. Snart trengs både Grane og Ekofisk for å dekke innenlandsk forbruk.

De sju øverste felta på lista står for over 43 prosent av totalproduksjonen, og de er alle i stort sett kraftig fall.

Nummer åtte, Tyrihans, er et nytt felt som ble satt i drift i 2009. Allerede i løpet av året vil det være nedtappet til to tredeler av opprinnelig innhold, og feltet går i fall i 2012. Nummer seks, Alvheim, ble satt i drift i 2008 og gikk i permanent fall allerede i 2010. Tyrihans og Alvheim er små felt og typiske eksempel på "moderne" oljedrift.

Har du det minste kjennskap til disse basisfaktaene, uttaler du deg ikke i god tro slik, slik eller slik. Da lyger du, frekt, bevisst og med åpne øyne. Det har det offisielle Norge gjort i 10 år siden produksjonstoppen i 2001. Det er risikofritt så lenge den såkalte pressen består av avskrivingsbyråer, like robotiserte som dagens aksjehandel.

Rovdrifta på de norske petroleumsressursene er den største forbrytelsen som er begått i Norge i moderne tid, i det minste i fredstid. Situasjonen tilsløres systematisk ved hjelp av offisielle løgner. Forbrytere er etter min mening henfalne til straffeansvar.